Tampere jernbanestasjon: et allsidig, tverrfaglig og spennende prosjekt

Tampere jernbanestasjon

Tampere jernbanestasjon er Finlands største knutepunkt for togtrafikk målt i antall passasjerer, med over fem millioner togreiser per år. Målet med prosjektet er å øke perrong- og sporkapasiteten på stasjonen ytterligere. Området er tett omgitt av bygninger og broer. I Itsenäisyydenkatu går det både bil- og trikketrafikk. Alle disse faktorene har påvirket prosjektets utforming.

Prosjektet omfatter både rehabilitering og nybygg. Prosjekteringen er delt i tre hoveddeler:

• Nybygget er en ny stasjonstunnel under broene. Prosjekteringen av den har kommet langt
• Den andre delen, som pågår nå, omfatter rehabilitering og ombygging av den gamle stasjonsbygningen
• Som den tredje delen arbeider prosjekteringsteamet med fornyelsen av perrongnivået og perrongtakene. Byggingen er allerede i gang.

Dette er et svært langsiktig prosjekt. Arkitektkonkurransen ble avgjort allerede i 2014. Detaljprosjekteringen startet omtrent fem år senere, før byggingen kom i gang i 2025. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen 2031.

Den nye stasjonstunnelen ved Tampere jernbanestasjon sett fra trikkelinjen. © Tampereen Henkilöratapiha -allianssi

Hovedmålet med prosjektet er å forbedre funksjonaliteten på stasjonen for både passasjerer og tog, samt å øke stasjonens gjennomstrømning, tilgjengelighet og sikkerhet. Tilgjengeligheten og forbindelsene rundt perrongene skal forbedres, blant annet med nye heiser og andre løsninger for nivåskifte.

I tillegg skal jernbanebroene renoveres, ettersom levetiden til broene som går over Itsenäisyydenkatu – som forbinder de travle østlige og vestlige delene av Tampere – nærmer seg slutten. Selve sporene vil i stor grad forbli de samme. Som en del av prosjektet skal det bygges én helt ny perrong, mens de øvrige perrongene vil forbli på plass. Overflatene på de eksisterende perrongene skal fornyes og få en mer moderne utforming.

Swecos tverrfaglige kompetanse

Sweco er et tverrfaglig konsulent- og ekspertselskap som opererer i flere land og innen mange ulike bransjer. I Finland har Sweco om lag 3 300 ansatte fordelt på flere lokasjoner. Globalt sysselsetter selskapet totalt om lag 23 000 personer.

Selskapet har mange prosjekter der eksperter fra ulike prosjekteringsdisipliner samarbeider. Seppo Sillanpää, som jobber ved Swecos kontor i Helsinki, har vært i selskapet i omtrent 10 år. Seppo har ofte vært involvert i prosjekter der Swecos eksperter fra ulike ingeniørdisipliner har samarbeidet om det samme prosjektet. Nina Timonen og Stina Saarinen fra kontoret i Tampere har jobbet hos Sweco i et par år.

Prosjekteringsteamet bak Tampere jernbanestasjon

Et prosjekt på størrelse med Tampere jernbanestasjon krever innsats fra mange prosjekterende og fageksperter. Ifølge Stina, Nina og Seppo har flere titalls prosjekterende vært med. Omtrent seks arkitekter er aktivt involvert, men totalt har rundt ti arkitekter bidratt til prosjekteringen som er ferdig så langt.

«Vi har en svært sammensatt ekspertgruppe på dette prosjektet. I tillegg til arkitekter, RIB og VVS- og elektroprosjekterende består teamet blant annet av broprosjekterende, prosjekterende for spor og kontaktledning samt prosjekterende for trikk og gate», lister Stina opp.

Nina Timonen har vært ansvarlig prosjekterende arkitekt for prosjektet siden desember 2024. I tillegg til sine egne ansvarsområder fungerer hun som veileder og mentor for yngre prosjekterende. Hun har over 30 års erfaring innen arkitektonisk prosjektering, inkludert både renoverings- og nybyggprosjekter for kunder i offentlig sektor.

Den nye stasjonstunnelen ved Tampere jernbanestasjon. © Tampereen Henkilöratapiha -allianssi

Stina Saarinen, opprinnelig fra Lappeenranta, flyttet til Tampere for omtrent ti år siden for å ta en dobbel grad i arkitektur og bygningsteknikk ved Tampere tekniske universitet. Hun ble ferdig utdannet arkitekt i 2022 og begynte samme år i Neva Arkkitehdit. «Jeg har hatt mange reguleringsplanprosjekter på pulten. Jeg har også vært involvert i datasenterprosjekter, og mitt største prosjekt så langt er nettopp denne jernbanestasjonen, der jeg har vært prosjektarkitekt siden januar 2025. Jeg har ansvaret for prosjektets BIM-modell, tegningene og den daglige koordineringen med de andre prosjekterende», sier Stina om sine arbeidsoppgaver.

Seppo Sillanpää er arkitekt, utdannet ved Otaniemi. Han har over tretti års yrkeserfaring fra en rekke ulike roller i forskjellige firmaer. Han har vært involvert i prosjekter for nærings- og boligeiendommer samt infrastruktur, både innen nybygg og renovering. Hos Sweco har han hovedsakelig hatt rollene som ansvarlig prosjekterende arkitekt og prosjekteringsleder, men han har også vært sterkt involvert i prosjekteringsoppgaver.

Teknisk gjennomføring av prosjektet

Prosjektet ved Tampere jernbanestasjon gjennomføres som en allianse mellom det finske infrastrukturbyrået Väylävirasto, Tampere kommune, VR Group og Fintraffic Raide. Kreate ble valgt som hovedentreprenør våren 2024.

Kreate har ansvaret for den helhetlige gjennomføringen av prosjektet, fra prosjektering til bygging. Som alliansens hovedentreprenør har Kreate ansvaret for prosjektgjennomføringen fra start til slutt og samarbeider tett med Swecos prosjekteringsteam. Prosessen for prosjekteringsledelse legger vekt på åpen kommunikasjon, felles mål og kontinuerlig informasjonsutveksling mellom de ulike partene, noe som sikrer at dette store og teknisk krevende prosjektet forløper på en kontrollert måte. Ukentlige «Big Room»-møter, felles digitale verktøy og samarbeid basert på alliansemodellen har skapt et solidt grunnlag for suksess både i prosjekterings- og byggefasen. Sømløst samarbeid mellom partene har muliggjort effektiv utvikling av løsninger og beslutningstaking gjennom hele prosjektets livssyklus.

Ifølge Stina er prosjekteringen delt i to BIM-modeller: «Den ene BIM-modellen omfatter de gamle stasjonsbygningene og den nye delen av stasjonstunnelen (det vil si bygningene som helhet), mens den andre BIM-modellen omfatter perrongnivået, det vil si at den inkluderer perrongkonstruksjonene og takkonstruksjonene. Inndelingen er slik at bygningene prosjekteres i Archicad og perrongsiden i Revit.»

«Inndelingen i to BIM-modeller stammer fra prosjekteringsarbeidet i en tidligere fase, da disse delene på det tidspunktet ble prosjektert av to forskjellige firmaer. Sweco var allerede involvert i prosjekteringen av perrongnivået. Da vi ble hentet inn til det overordnede prosjekteringsarbeidet, bestemte vi oss etter nøye overveielse for å holde BIM-modellene adskilt. Det var imidlertid enkelt å fortsette å jobbe med to forskjellige modeller, siden vi har intern kompetanse på begge programvarene. Det har fungert godt å jobbe på denne måten», fortsetter Stina.

Ifølge Stina handler de to separate BIM-modellene også om filstørrelse. «Archicad-modellen er nå enorm. Hvis perrongdelen også hadde vært med i den, ville datamaskinen ha krevd så mye kapasitet at det kunne blitt vanskelig å jobbe med den», forklarte Stina.

Den nye stasjonstunnelen ved Tampere jernbanestasjon. © Tampereen Henkilöratapiha -allianssi

Nina har brukt Archicad siden 1996, da programmet var i versjon 4.5. Hun setter særlig pris på de nyttige forbedringene som følger med programvareoppdateringene, samt Archicads visuelle utseende og hvor enkelt det er å jobbe i 3D. Stina og Seppo roste også programvarens brukervennlighet og visuelle oversiktlighet.

I tillegg til disse hovedverktøyene bruker alliansen oppgavesporingsverktøyet Smartsheet og prosjekthotellet Trimble Connect i samarbeid med Kreate. Alle prosjekteringsoppgaver på tvers av de ulike fagområdene registreres i Smartsheet. Det gjør det mulig for partene å følge med på tidsplaner, oppgavestatus og i hvilken grad prosjekteringsoppgavene er fullført til enhver tid.

Samarbeid

Helt siden utviklingsfasen startet har det vært holdt ukentlige prosjekteringsmøter i alliansens «Big Room», hvor partene for det meste har møttes ansikt til ansikt på stedet. Ifølge de intervjuede har dette bidratt til å skape et godt samhold i teamet helt fra starten. Derfor har samarbeidet gått svært smidig og i en positiv ånd. «Vi jobber profesjonelt og med et klart fokus på målene våre, men med en avslappet holdning, slik at vi også har det gøy sammen. Det spiller en stor rolle for prosjektets suksess», oppsummerer Stina.

Verktøyene har også bidratt til et vellykket samarbeid: «Vi bruker BIMcloud. Å jobbe som et stort prosjekteringsteam ville ikke vært mulig uten digitale verktøy og delte arbeidsflyter som støtter sømløst samarbeid. IFC-modeller deles med de andre prosjekterende med jevne mellomrom. I et så komplekst prosjekt må modellene være svært nøyaktige, og dette har også vært et krav fra oppdragsgiveren», forklarer Stina.

Praktisk prosjektering

Togtrafikken på Tampere jernbanestasjon må fortsette gjennom hele byggeperioden. Dette har også påvirket prosjektets utforming: «Det nye sporet og broene bygges fra øst til vest i sykluser på omtrent ett år. Dette betyr at ett spor alltid vil være ute av drift. Dette krever naturligvis at vi gjennomfører prosjekteringsarbeidet trinnvis. Akkurat nå bygges den østligste perrongen.»

Tampere jernbanestasjon, utsikt fra perrongene. © Tampereen Henkilöratapiha -allianssi

«Når den østlige perrongen som bygges nå, er ferdig og de første perrongkonstruksjonene er synlige, skal vi besøke anlegget sammen med myndighetene for å se om det fortsatt er noe som må endres eller avklares, eller om dette stemmer overens med det som ble presentert for dem i planene. I prosjekteringsfasen for nybygg og renoveringer kan det dukke opp noe uventet. Noen ganger blir planene videreutviklet, utvidet eller til og med endret.»

Prosjekteringen har også blitt påvirket av den eksisterende bygningsmassen og de kulturhistoriske stedene ved Tampere jernbanestasjon, samt bybildet generelt: «På østsiden av banegården, for eksempel, påvirker byutviklingen fortsatt planene våre også. Det kan komme et stort nytt hotell der. Det vil også påvirke planene våre», la Seppo til.

Et prosjekt som er spesielt på alle måter

Tampere jernbanestasjon er ikke bare et stort prosjekt, men også unikt på mange andre måter. For Stina har dette vært det første prosjektet hun har vært involvert i som er gjennomført ved hjelp av alliansemodellen. I tillegg bemerket hun at de særegne trekkene har omfattet presise retningslinjer, som for eksempel RATO 16, som inneholder retningslinjer for jernbaneteknikk, og som blant annet styrer prosjekteringsprosessen ut fra et tilgjengelighetsperspektiv.

Også for Seppo har prosjektet vært spesielt: «Selv om jeg har vært involvert i lignende prosjekter, har hvert prosjekt alltid noe nytt og utgangspunktene er forskjellige.»

Nina synes det har vært fascinerende å følge brobyggingen i dette prosjektet. For eksempel har mengden stål som er brukt til å støpe broene vært usedvanlig stor. «Samarbeid spiller en enorm rolle her, ikke bare blant de prosjekterende, men også med myndighetene. Jeg synes det har vært et virkelig flott aspekt ved dette prosjektet», sier Nina.

«Prosjektet kjennetegnes av kompleksiteten: det er et stort prosjekt midt i det travle stasjonsområdet i Tampere. Samtidig har prosjektet vært usedvanlig mangfoldig, tverrfaglig og interessant. Dets særegne trekk kommer tydelig til uttrykk både i utgangspunktene for prosjekteringen og i det omfattende samarbeidsnettverket, som har samlet eksperter og partnere fra ulike fagfelt», sier de prosjekterende i kor.