Fra tegnebrettet til digital pionér
Da Vidar åpnet Archicad for første gang tidlig på nittitallet, var digital arkitektur et eksperiment. Programvaren var uferdig, bransjen var skeptisk, og det var ingen fasit å lene seg på. Han lærte gjennom å tegne, ikke ved å lese manualer, men ved å sette seg ned med et prosjekt og jobbe seg gjennom det.
Det er en tilnærming han aldri har lagt fra seg. Vil du forstå et verktøy, må du bruke det til noe ekte. Alt annet er teori.
Tre ord, en arbeidsregel
Kontoret Arkitekt Vidar Fagerheim er bygget på Vitruvius sin klassiske triade fra antikken: Skjønnhet. Formålstjenlighet. Varighet.
For Fagerheim er dette ikke en filosofisk øvelse. Det er en sjekkliste han stiller mot hvert prosjekt han tar på seg. Et bygg skal være vakkert, det skal tjene formålet det er skapt for, og det skal holde over tid. Tre krav. Alle tre må innfris.
Vidar har en bevisst bred portefølje: urban design, næringsbygg, kirker, skoler, boliger, interiør og møbeldesign. Bredden er ikke tilfeldig, den holder blikket skarpt og hindrer at man begynner å løse problemer med samme hammer hele tiden.
Prosjekter fra porteføljen
Rehabiliteringen av Tjelsund kirke i Nordland er et av prosjektene som illustrerer Fagerheims tilnærming godt. Kirkebygg av historisk karakter stiller andre krav enn nye bygg, man jobber med noe som allerede er der, som har verdi i seg selv, og der feil er synlige lenge etter at bygget er levert.
Prosjekteringen av kirkespiret krevde presisjon i den digitale arbeidsflyten. Geometrien måtte stemme. Konstruksjonslogikken måtte holde. Archicad var kjernen i arbeidet, ikke som et tegneprogram, men som et redskap for å forstå og kommunisere et komplekst bygg.
Det er nettopp her Fagerheim mener kompetanse i verktøyet gjør en reell forskjell: "Kvalitet måles i forhold til fravær av feil." Dype programvarekunnskaper handler ikke om å bruke avanserte funksjoner for sin egen skyld, det handler om å produsere leveranser som er riktige.
Archicad som arbeidsverktøy
Fagerheim har Archicad som kjernen i sitt arbeid. Etter tiår med programmet er forholdet nært, han vet hva det kan, og like viktig: han vet hva det ikke kan, og hva han da må hente inn ekstra.
Fagerheim ble nesten født inn i yrket, med en egenskap om å se former, lys og løsninger hvor enn han går. I de fleste prosjektene har han møtt på motgang fra kommuner og byggherrer, men byggene står fortsatt.
I tidligfase av et prosjekt, funker penn og papir, formene skapes og løsningene pønskes ut. Deretter må det bevises og visualiseres. Selvom Vidar ser det klart for seg, må alle som skal bygge prosjektet forstå at det er mulig. Her kommer Archicad inn, på få timer fremstilles alt Fagerheim har sett for seg.
Miljøet rundt
I mange år har Fagerheim hatt kontorfellesskap med mmw arkitekter i Oslo, et miljø der erfarne arkitekter og engasjerte studenter møtes. For en som jobber alene, er dette verdifullt: ideer må tåle et kritisk blikk for å bli gode. Det holder deg skjerpet på en annen måte enn når du bare diskuterer med deg selv.
Han ser de unge komme inn med nye verktøy og raske fingre, og han er ikke nostalgisk av den grunn. Det han vil at de skal forstå er noe annet: at verktøyet ikke er nok. Det er hva du gjør med det som bestemmer resultatet.
Det tomme arket
Der noen arkitekter frykter et tomt rom og et prosjekt uten fasit, henter Fagerheim energi fra det. Friheten i et uutforsket prosjekt er ikke et problem, det er poenget.
Etter over fire tiår i bransjen drives han fortsatt av det samme: å finne den løsningen som er vakkert, tjener formålet og holder lenge. Og av og til, når oppdraget virker umulig, minner han seg selv på at det umulige bare tar litt mer tid.
Arkitekt Vidar Fagerheim driver Arkitekt Vidar Fagerheim AS i Bodø. Se mer på https://www.avf.no/
Vil du bli neste månedens arkitekt? Del din historie med oss.