Da Peter Bringselius startet eget arkitektkontor, havnet Hjortsjöskolan i fanget hans nesten umiddelbart. En mellomtrinnsavdeling for flere årstrinn, fem konsulenter å samordne med, en kommune med høye ambisjoner. Samtidig hadde han bestemt seg for å forlate Revit for Archicad. Det ble hans største test. Og hans sterkeste argument for byttet.
Veien til eget studio
Peter Bringselius er utdannet arkitekt fra Lunds Tekniska Högskola og har jobbet hos Wingårdhs i Göteborg og deretter tolv år hos Yellon i Jönköping. For noen år siden tok han spranget og startet sin egen virksomhet under navnet Studio Peter Bringselius. I dag driver han virksomheten som soloarkitekt fra Småland, ofte i tett samarbeid med interiørarkitekten Emily Hedenstedt.
Designfilosofien hans går under arbeidsnavnet «Less is core». En parafrase på Mies van der Rohes klassiker, men med en klar retning.
«Less is more handler om estetisk minimalisme. Less is core handler om materialistisk minimalisme. Vi må bruke mindre energi og mindre nytt materiale i alt vi gjør. Det er der kjernen i bærekraften ligger.»
Det er en pragmatisk tilnærming. Og den preger hvordan han velger både oppdrag og verktøy.
Oppdraget han ikke hadde forventet
Da Peter startet for seg selv, hadde han allerede tegnet en skole for Vaggeryd kommune i tiden hos Yellon. Begge parter var fornøyde. Så da han ønsket å bruke prosjektet som referanse for det nye kontoret, tok han kontakt med kommunen igjen.
Da viste det seg at de hadde flere prosjekter på gang. Og de ville gjerne samarbeide med Peter igjen.
Det første oppdraget var Hjortsjöskolan. En bygning for mellomtrinnet, en del av et skoleområde med bygninger fra 50-tallet og fremover, omgitt av lav villabebyggelse. Høye designambisjoner, en sterk pedagogisk visjon om en skofri skole med tørre og våte soner og en konsulentgruppe å koordinere med. En skole som skulle erstatte en gammel mellomtrinnsavdeling som var stengt på grunn av miljø- og helserisiko, bygget på nøyaktig samme sted, men med et betydelig større volum.
Direkte tildeling, basert på tidligere meritter. Ingen konkurranse. Bare tillit.
«Det var et ganske stort oppdrag å begynne med når man nettopp har startet for seg selv.»
Beslutningen om å bytte verktøy
Peter hadde jobbet i Revit hos Yellon. Han ble aldri helt fortrolig med det.
«Det er et program som er laget av ingeniører for ingeniører. Det forsto ikke helt hva jeg som arkitekt trengte.»
Revit krevde også mye intern kompetanse for å fungere smidig. Hos Yellon hadde de flere BIM-ansvarlige som hjalp til med Revit-familier, modeller og tekniske problemer. Som soloarkitekt kom Peter ikke til å ha den støtten. Og han hadde ikke lyst til å bli sin egen IT-avdeling.
Han hadde tidligere prøvd ut Archicad under praksisperioden sin og husket det som mer intuitivt. Han lastet ned en prøveversjon og tok et grunnkurs.
Da ringte Vaggeryd kommune.
«Jeg visste at jeg trengte et BIM-verktøy i en presset situasjon. Det føltes litt skummelt å bytte bil mens man kjører. Men jeg bestemte meg for å satse på Archicad.»
Det viktige ordet er «tolerant»
Peter beskriver Archicad som «tolerant». Det er hans egne ord, han kommer tilbake til det flere ganger.
I Revit opplevde han at verktøyet bestemte mye. Vil du gjøre noe som verktøyet ikke har tatt høyde for? Nei, det får du ikke. Du må løse det på denne måten.
I Archicad opplevde han større frihet. Kanskje jeg kan prøve dette. Jeg lager et Morph-objekt og angir at det er et gulv. Eller et relieff i murstein.
Den friheten kom til nytte med en gang. Peter ønsket å knytte an til den eksisterende skolen fra 50-tallet på stedet, som hadde gul murstein med mønster. Han videreførte ideen og skapte relieffmønstre i mursteinsfasadene på den nye bygningen. Mønsteret modellerte han med Morph. En kreativ løsning som var enkel å få til i Archicad.
Med tre ulike fasadematerialer – mørk glasert keramikk, grå murstein med fibersementplater og gul murstein med relieff – ble bygningen delt opp i mindre volumer. Skalaen ble brutt ned, slik at skolen ikke fremsto som en stor blokk i villaområdet, men som flere mindre hus som lener seg mot hverandre.
Innvendig arbeidet Peter og Emily med naturmaterialer og delte skolen inn i tre hoveddeler, hver med sitt eget fargetema: Eng, Skog og Innsjø. Tre landskap fra Småland. Et enkelt grep for å hjelpe elevene med å finne seg til rette på sitt eget trinn.
«Det viktigste er å skape en god blanding av stimulans og gjenkjennelse. At elevene føler seg ivaretatt og at de henter energi fra skolemiljøet sitt.»
Koordineringen som ikke ble en flaskehals
Med flere konsulenter i prosjektet, blant annet konstruktør, VVS og elektro, var det fare for at IFC-utvekslingen skulle bli et problem. Konsulentene brukte ulike plattformer. Konstruktøren jobbet i Revit og Tekla. Andre hadde sine egne verktøy.
Peter hadde ingen dramatisk historie å fortelle her. Og det er nettopp det som er poenget.
«Vi delte IFC-filer og det fungerte bra. Det var ingen problemer i det hele tatt.»
For en selvstendig arkitekt som tidligere hadde vært bekymret for at Revit krevde en intern BIM-ansvarlig, var dette en lettelse. Archicad holdt grunnmodellen, alle koordinerte seg rundt den og prosjektet gikk som smurt.
Mac, som en bonus
Byttet ga Peter muligheten til å flytte arbeidet over til Mac. Noe Revit ikke tillater i dag.
Det er ikke et hovedpoeng for de fleste arkitekter, men for den som ønsker valgfrihet, er det verdt å nevne. Archicad kjører nativt på både macOS og Windows. Peter har en PC ved siden av for visse renderingsverktøy, men hovedarbeidet foregår på Mac.
Det han sluttet med
En litt uventet effekt: Peter sa opp SketchUp-abonnementet sitt etter byttet.
«Jeg synes det er enklere å skissere direkte i Archicad enn i Revit. Helt klart. Jeg trenger ikke SketchUp lenger.»
For en arkitekt som driver eget firma og ønsker å holde verktøysettet enkelt, er dette både en konkret besparelse og en mental lettelse. Færre filer å synkronisere, færre versjoner å holde styr på.
Han modellerer gjerne i perspektiv når han skisserer volumstudier i Archicad. En arbeidsmåte som passer ham kreativt.
«Jeg synes Archicad føles litt mer fleksibelt. Jeg er ikke noe datageni. Jeg vil bare at det skal gå greit, slik at jeg kan gjøre det jeg er god på, i stedet for å løse dataproblemer.»
Resultatet
Hjortsjöskolan ble ferdigstilt våren 2026. Elevene flytter inn til høstsemesteret. Oppdragsgiveren, Vaggeryd kommune, er svært fornøyd, ifølge kommunens eiendomssjef, som har fulgt prosjektet fra start til slutt.
Peter selv anslår at sluttresultatet ligger på 75 til 80 prosent av den opprinnelige visjonen hans. Det er et høyt tall for en arkitekt med et selvkritisk blikk.
At han fikk være med gjennom hele byggeprosessen, bidro til dette. I mange svenske totalentrepriser byttes den prosjekterende arkitekten ut til fordel for en byggeleder. På Hjortsjöskolan ble det også slik. Men kommunen inviterte Peter til å fortsette i en rådgivende rolle på oppdragsgiverens side, noe som gjorde at han kunne følge og påvirke detaljene helt frem til ferdigbefaringen.
«Jeg er stolt over at det ble et flott bygg. Og enda mer stolt over at oppdragsgiveren og brukerne ser ut til å være fornøyde. Det er det viktigste.»
Bærekraften han fikk med seg, og den han gjerne ville hatt mer av
Hjortsjöskolan har solcellepaneler, sedumtak, romslige takutstikk som håndterer overvann og gjennomtenkt solskjerming som kutter behovet for kjøling. Mye av bærekraftsarbeidet ligger bak kulissene, ikke i synlige elementer.
Men Peter er ærlig om at han hadde ønsket seg mer. Han ville hatt en fullt ut bærende trekonstruksjon. Dette ble vurdert, men ble til slutt forkastet på grunn av akustikkravene i et skolemiljø og en viss usikkerhet hos oppdragsgiveren. Han ønsket også å bruke ombrukt murstein. Det viste seg å koste to til tre ganger mer enn ny murstein. Det ble heller ikke noe av.
Dette er området der Peter selv vil ta arbeidet videre. Fremover vil fokuset ligge enda mer på transformasjon av eksisterende bygninger, ombruk og klimatilpasning. Neste skritt for ham er å se nærmere på LCA, EPD-databaser og materialkartlegging. Verktøy som finnes i Archicad-økosystemet, men som han ennå ikke har integrert fullt ut i sin egen prosess.
Det er der samtalen fortsetter.
Hva Peter ville si til en kollega som vurderer å bytte
For arkitekter som vurderer det samme byttet, er erfaringen hans enkel. Det er skummelt å bytte verktøy, spesielt før et stort oppdrag. Men det er gjennomførbart.
Han kombinerte tre ting som gjorde overgangen håndterbar. En prøvelisens før han var helt sikker. Et grunnkurs for å komme i gang med programmet. Støtte fra Nordic BIM Group under overgangen.
Resten løste han ved å lære underveis. For som han sier: prinsippet er det samme.
«Når man har jobbet en stund med BIM-prosjektering, kan man velge å se på det på to måter. Enten synes man at dette ser helt annerledes ut. Eller så ser man at man forstår prinsippet, det er bare menyene og fremgangsmåtene som er annerledes.»
Alle bilder: ©Studio Peter Bringselius
