En internasjonal, allsidig arkitekt fra skjærgården

Arkitekt SAFA Aaro Söderlund er hjemmehørende i Näsby i Åbo skjærgård og beskriver seg selv som en "mångsyslare", eller et allsidig multitalent, på skjærgårdsvis. Dette gjenspeiles ikke bare i hans mangfoldige prosjekter, men også i hans internasjonale og trinnvise karriere.

Aaro er utdannet arkitekt fra Helsingfors tekniske universitet. Hans valg av karrierevei har blant annet blitt påvirket av farens eksempel. Der studerte han trekjemi og mekanikk. I begynnelsen av studietiden spilte tilfeldighetene også en rolle i studievalget, ettersom han også skulle ta opptaksprøvene i historie og biologi, men droppet dem da han fant ut at han kunne studere arkitektur.

En villa tegnet av Aaro for skjærgården i Åbo. © Foto av oppdragsgiver

I tillegg til å studere arkitektur tok Aaro et langt vitenskapelig kurs ved Villa Lante i Roma om bygningsindustrien i antikkens Roma (professor Steinby, Oxford University). Ved Åbo universitet studerte han internasjonal prosjektledelse. Ved Helsingfors universitet studerte han antikkens topografi (klassisk filologi). Ved Aalto-universitetet studerte han voksenopplæring på engelsk.

EN VARIERT KARRIERE OG INTERNASJONAL INNFLYTELSE

Etter arkitektstudiene jobbet Aaro i flere arkitektfirmaer før han etablerte sitt eget kontor på begynnelsen av 1990-tallet. Hos CJN Oy var han involvert i utformingen av rådhuset i Villmanstrand, og mens han jobbet på kontraktskontoret til Kirsti og Egil Nordins Helsinki Share Bank, tegnet han blant annet endringer av bankfilialer i Finland. Han arbeidet også på Finlands Banks kontraktskontor (Pekka Ojonen). På kontoret til akademikerne Reima og Raili Pietilä tegnet han den finske ambassaden i New Delhi, kirken i Lieksan og aldershjemmet i Pori.

Aaro har også arbeidet som lærer ved flere høyere utdanningsinstitusjoner. Ved Helsingfors tekniske universitet og Aalto-universitetet har han særlig undervist i arkitekturhistorie og byplanleggingshistorie, men også i blant annet jordens miljøhistorie (4,6 milliarder år, på engelsk). Ved Helsingfors universitet var emnet praktisk teologi, i dette tilfellet kirkearkitektur. Ved Åbo universitet underviste han i byplanleggingens historie, og ved Lapplands universitet i miljøhistorie.

På 1990-tallet arbeidet Aaro i Midtøsten som utgravningsarkitekt på flere internasjonale vitenskapelige utgravninger og dokumenterte resultatene i flere TV-dokumentarer, og som kulturhistorisk ekspert i Egypt (Geographical Information System Project for the Administration of Antiquities / UM, Pöyry).

Han har forelest ved Det islamske universitetet i Damaskus, Amman, Kairo, Gaza Islamic University i Palestina og Bar Ila University i Israel, samt i Atlanta (USA), Brussel, Cork (Irland), Warwick University i England og London, der han holdt foredrag ved både Royal Society og British Academy om en 4D-visualiseringsapplikasjon (4D-QTVR) utviklet av hans kontor.

Aaros interesse for historie gjenspeiles også i det faktum at han som vitenskapsjournalist (STTL) har arbeidet som ekspert, redaktør eller produsent for Radio YLE 1s vitenskapsprogram på et par hundre radioprogrammer om kulturhistorie fra Midtøsten, Russland, Europa, Skandinavia og Finland. Mange av disse programmene kan fortsatt høres på Yles Levende arkiv. Den 30-episoder lange programserien "Ved de europeiske kulturers røtter i Lilleasia", som ble produsert sammen med den finske historiedocenten Jorma Kallenaut, vant KOURA-prisen i 2004 som det eneste prisbelønte vitenskapsprogrammet i Finland (radio + TV/YLE + MTV). Det kan derfor hevdes at det var det beste vitenskapsprogrammet i Finland.

I tillegg til disse varierte oppgavene har Aaro holdt foredrag om vernakulær arkitektur ved Chiba-universitetet i Japan, ICOMOS' verdenskonferanse i Mexico, NTNU i Trondheim og Finlands hus i St. Petersburg

TIANJIN FLYTENDE MILJØBY

Når du spør Aaro om hva som er de største utfordringene han har stått overfor i prosjektene sine, er svaret ikke akkurat det du forventer av en finsk arkitekt.

Å løse de utfordrende byggeforholdene på den nordkinesiske sletten er en av dem. "Grunnvannet i Nord-Kina har blitt pumpet mer enn 100 meter under det normale, og som et resultat av dette kryper den uttørkede landmassen under havnivå. Det gjenværende grunnvannet er forgiftet av forurensning fra bosetting og industri. Elvemunningssletten, som bare hever seg noen få meter over havoverflaten, strekker seg grunt i flere titalls kilometer fra kystlinjen. Kantene av Huang He-elvens bredder er blitt demmet opp, og når denne kunstige kanalen har blitt fylt med silt, har elven hevet seg over omgivelsene. Når elven så fra tid til annen bryter seg løs og søker nye bredder, oppstår det enorme ødeleggelsesflommer. Resultatet var at Beijings sentrum lå rett under vann."

"Giftige sandstormer fra Kobi-ørkenen sprer støv overalt, også synlig i inneluften i bygninger. Jordskjelvene i løssmassene er forferdelige, som verdens mest ødeleggende jordskjelv i Tangshan i 1976, som kan ha drept mer enn 600 000 mennesker. Selv mindre jordskjelv kan forårsake tsunamier som feier dypt inn i landet. Det er nok av store utfordringer i vente, fortsetter Aaro.

Miljøbyen Tianjin, som er Åboes tvillingby, er utpekt som et kystområde, men Aaro har laget sitt eget show som skal flyte foran den i Bohai-bukten - trygt mot jordskjelv, tsunamier og innsynkning. I 2009 holdt han presentasjoner av designet sitt i Kina. I samarbeid med Turku University of Applied Sciences ble det satt opp en utstillingsstand på Tianjin Eco-City Fair. I etterkant ble lovene om arealbruk og bygging i Kina endret slik at de også omfatter forvaltning og bygging av havområder (Tianjin Floating Eco-City FEC © ASOY 2009).

Tianjin Floating Eco-City, et lite stykke land. © Aaro Söderlund Oy

"Da verdens største cruiseskip Allure of The Seas og Oasis of The Seas var i ferd med å forlate verftet i Åbo og det ikke kom noen nye bestillinger, ble det finske maritime industrikontoret etablert i Åbo og overtok prosjektet. Derfor besøkte jeg Tianjin ved et par anledninger, blant annet sammen med ledelsen i Åbo by. Det ble et gjenbesøk på høyt nivå i Åbo, der daværende ordfører Aleksi Randell viste meg et gigantisk skip som var i ferd med å legge fra kai, og forklarte at "dette er den typen flytende miljøbyer vi lager her". Både verftet og rederen hadde gitt tillatelse til å bruke detaljene fra superyachtene sine i de flytende boligene våre," fortsetter Aaro.

"Da singaporianerne fikk nyss om vår radikale utstillingsstand og TV-opptreden i Tianjin, inviterte de oss på besøk - på en ukes varsel. Vi dro av gårde sammen med Megumi Hayashi fra Turku Region Development Centre og Ari Nousiainen, leder for Turku Maritime Industry Unit. Selv om utgangspunktet i Singapore er et helt annet, var de svært interessert i mulighetene løsningen ga dem", sier Aaro og forklarer effekten av planen sin.

Et lite testhotell i Singapore fra skissene til miljøbyen© Aaro Söderlund Oy

Aaro hadde tilfeldigvis også et konsept for en flytende miljøby i Singapore, som han presenterte i Singapore i 2011 (Singapore Floating Eco-City FEC © ASOY 2011). Dette førte til et gjenbesøk til Finland, blant annet til Aalto-universitetets skipslaboratorium, ledet av dekanen ved NUS-universitetet. Flytende byer var av interesse for andre land, og Aaro besøkte derfor også Inner Mogolia University (IMU) i Hohhot i Kina for å snakke om dem.

INNENLANDSKE PROSJKETER

I dag designer Aaro og hans assistenter hovedsakelig tømmerhus, der han foretrekker selvdrevne systemer som vind, sol, jordvarme og ildsteder. I tillegg til Archicad 29 bruker de Cetopo, Twinmotion, Graphic Converter, Pages og Adobe Acrobat i det daglige arbeidet.

Aaro er interessert i prosjekter som "er langt fra bare kjedelig konstruksjon. De som er sterkt gjennomsyret av kultur, de som har et intellektuelt innhold, som kommuniserer, og som er tydelig bevisste på seg selv og sine omgivelser." I prosjektene sine forsøker Aaro å bringe så mye rom og lys inn i bygningene som mulig. Dette har høstet ros fra kundene hans.

De store vinduene gir mye lys inn i villaens stue. © Foto av kunden

Villaens lyse stue. © Kundens foto

Aaros tilnærming til arkitektur er inspirert av den universelle klassiske arkitekturen og dens underliggende helhet-i-del-tilnærming. Han mener at "moderne tenkning går i motsatt retning, den tar utgangspunkt i det spesifikke, for eksempel spesifikke funksjoner og skreddersydde løsninger for dem - som egentlig ikke tåler livets omveltninger."

Aaros tilnærming til arkitektur er også påvirket av strukturalismen, som legger vekt på den store autonomien til de ulike nivåene i organiseringen av livet: "Murstein er like, men det er ikke bygningene som er laget av dem, for ikke å snakke om byene som er laget av dem."

På spørsmål om hvilke bygninger eller prosjekter som inspirerer ham, sier Aaro at han har en gammeldags smak. Han har blant annet latt seg inspirere av anneksene til Sakkara-pyramiden, Frank Lloyd Wright, Eero Saarinen, Alvar Aalto, Pier Luigi Nervi og Antonio Gaudi.

SKJÆRGÅRDSVILLAEN

Aaros favorittprosjekt er atriumvillaen. "Denne skjærgårdsvillaen ble opprinnelig tegnet for en annen kunde i Houtskar. Verten var fra Roma, vertinnen fra Ingermanland. Begge har en tradisjonell hyttekultur. Derav bygningens karakter. Men kunden vår ble skremt av reguleringsplanen for nabotomten: Ville det noen gang bli bygget en havn med et fyrtårn ved siden av? Planen ble frigitt, og da neste kunde trengte en bygning med samme planløsning, hadde jeg straks en idé om hvordan den skulle se ut," forteller Aaro om villaen.

Gårdsplassen til villaen på øya ble designet og bygget av Havupiha. © Foto av kunden

"Bygningen ble opprinnelig tegnet i tømmer, og inngikk i Honkarakenteens modelltegninger under navnet Viuhka. Men fordi den ansvarlige formannen var uerfaren som tømmerbygger, ble bygningen utført som en tømmerkonstruksjon. Utsikten mot gårdsplassen etterligner en liten middelalderby. Utsikten åpner seg for hvert trinn. Løsningen gjenspeiler også Alvar Aaltos vifteformede løsninger", sier Aaro.

Det totale gulvarealet i øyenvillaen er 150 ^m2, men i praksis er arealet ca. 400^m2, ettersom gårdsplassen, som ligger i samme høyde som interiøret (-20 mm) om sommeren, er den mest brukte delen av komplekset. "Den har sin egen grill for å fange fisk. Gårdsplassen er omkranset av to "gjesterom" på 25 ^km2 (MH, KH, ET) og et glassrom, som er en ufattelig energisluker fra vårvinteren og utover. I solfylt vær er det varmt nok til å holde deg varm til langt ut på høsten. Hoveddelen av bygningen har et stort soverom, overfor spisestuen og mellom dem et romslig kjøkken-stue. Dette er det prosjektet som har gitt meg de beste tilbakemeldingene fra kundene."

De røde søylene gir villaen et orientalsk og fargerikt preg. © Foto av kunden

Villaens røde søyler gir den et orientalsk preg, og glassgulvet i bygningens gårdsplass er ifølge Aaro lånt fra et diskotek i New York, med fisk, sjørøverskatter og skjeletter under glasset. I skjærgården kan man gjennom glasset se "barfotaberg", eller silikasteinen, som bygningen er bygget på. Motstandsdyktige membraner holder glasset tørt og sklisikkert."

Glassgulvet på gårdsplassen i villaen. © Kundefoto

Gårdsplassen er avgrenset av et glasshus og to fløybygninger, som er 25 ^{m2 store} gjestehus med egen entré og bad.

Et av gjestehusene knyttet til villaen. © Foto av klienten

NYSKAPENDE DESIGN OG MATERIALER

I tillegg til småhus har Aaro også designet andre prosjekter, for eksempel bydeler i Villmanstrand (Pikisaari, Rapasaari) eller industrihaller og kontorbygninger i Åbo og Raisio.

I 2016 deltok Aaro i Turku Logomo-brokonkurransen for å designe en fotgjengerbro over jernbanegården ved hovedbanestasjonen i Turku. Teamets forslag hadde et dristig og unikt eksteriør, og ble av juryen beskrevet som "et selvstendig og originalt kunstverk". Teamet ble ledet av WSP-Finland og besto av Aaro og hans kontor, samt designer Stefan Lindforss.

En fremtredende idé i Aaros forslag var en fotgjengertunnel gjennom Puolalanmäki, som ville knytte togstasjonen og forretnings- og kultursenteret Logomo tett sammen med torget og det travleste bysentrumet i Åbo. Forslaget var funksjonelt og tok fullt hensyn til de ulike brukergruppene. Konkurranseforslaget fikk mye ros og kom på andreplass i konkurransen.

Konkurranseforslaget til Logomo-broen. © WSP-Finlands konkurranseteam

Innovative løsninger står også på spill i broalternativet som Aaro har designet for å erstatte fergeforbindelsen Parainen - Nauvo i Åbo-skjærgården. "Brovisjonen" er en asymmetrisk skråkurvebro med tre pyloner som er ca. 1,6 km lang, og som ble anslått å koste rundt 180 millioner euro. Konseptet har ikke blitt realisert, men fergeovergangen har fått nye, mer effektive veiplattformer. Broens designfilosofi gjenspeiles i den nye asymmetriske skråstagsbroen med to pyloner ved Kirjalansalmi i Pargas (2025), som er designet av WSP-Finland.

Siltavision konseptplan. © Aaro Söderlund Oy

Aaro Söderlund kan tenke på mange ting når han snakker om innovative prosjekter. Et av designprosjektene hans var et flytende feriested ved sjøen i Nauvoo - så det er ingen ende på innovative ideer.