Arkitekten som bygger bro mellom idé og sted

Forfatter

Mia Juulseth

Publisert

16 april 2026

Emne

Fra en pappmodell av Santiago til tegnebordet i Fredrikstad, Anton Riadi Aravena har tilbakelagt en lang vei for å bli arkitekten han er i dag. Men kjernen har alltid vært den samme: nysgjerrighet på forholdet mellom form, funksjon og stedet de befinner seg i.


 

Et møte med arkitektur i tredje klasse

Det begynte ikke med et stort prosjekt eller en berømt bygning. Det begynte med papp, leire og glass, og en far som hjalp sønnen sin med å bygge en modell av byen de bodde i.

"Da jeg gikk i tredje klasse, bygde jeg en modell av Santiago i Chile sammen med faren min. Vi brukte papp til byen, leire til åsen og glass til elven. Det var mitt første møte med arkitektur, en abstrakt, fysisk representasjon av stedet jeg bodde," sier Anton Riadi Aravena.

Den opplevelsen satte seg. På videregående kombinerte han interesse for litteratur, poesi og kunst, og etter hvert fant han veien til arkitekturskolen Universidad del Desarrollo i Santiago, hvor han ble uteksaminert og jobbet i to år før et jobbtilbud trakk ham til Fredrikstad, Norge. Det er nå over 14 år siden han kom, og han har etablert seg som en del av byens arkitekturmiljø.

 

 

Arkitekten Anton Riadi Aravena

Prosessen som drivkraft

Mange tiltrekkes av arkitektur gjennom de ferdige bildene, de vakre fotografiene i magasiner og bøker. For Anton var det det motsatte. Det var selve prosessen som fengslet ham.

"Det som inspirerte meg til å bli arkitekt var alt som skjer mellom den første skissen og det ferdige bygget. Du starter med en idé på papir, og så må den ideen materialiseres og bli egnet for å bo eller arbeide i. Det er dialogen med klienten, med kommunen, med byggeplassen. En arkitekt må kunne snakke tre grafiske språk samtidig," forteller han.

Han trekker frem evnen til samarbeid som avgjørende. I ethvert prosjekt er det mange mennesker med ulik ekspertise, og det kreves koordinering og kommunikasjon for å nå et godt resultat.

En tidlig inspirasjonskilde var El Croquis-utgaven viet Tadao Ando, som han oppdaget i bokhyllen til en fetter som også er arkitekt.

"Prosjektene så surrealistiske ut, veldig konseptuelle og abstrakte. Det som traff meg mest var hvordan lys og skygge ble fanget i fotografiene, det var utrolig uttrykksfullt," sier han med et smil om munnen.

Se hvordan Archicad støtter prosessen fra første skisse til ferdig bygg.

 

Fra store kontorer til enmannshær

Etter ankomsten til Norge bygde Anton erfaring ved to av Fredrikstads mest etablerte arkitektkontorer. Hos Link Arkitektur jobbet han som prosjektleder, og hos Griff Arkitektur var han del av et større team på prosjektet Værstetorvet i Fredrikstad. Begge ga ham verktøyene og metodikken han fremdeles jobber etter.

"Disse to selskapene har gitt meg det faglige fundamentet. Jeg lærte å jobbe strukturert, å lede prosjekter og å navigere alle kravene som stilles fra kommuner og myndigheter," forklarer han.

I dag driver han AARA, sitt eget kontor, og beskriver hverdagen med et smil som "å være en enmannshær". En typisk arbeidsdag inneholder gjerne alt på én gang: arbeidstegninger og detaljering, byggesøknader og tidligfasearbeid på nye prosjekter.

"Uansett hvor små prosjektene er, er de krevende. Det interessante med å jobbe alene er timingen. Du må hele tiden prioritere og holde mange baller i luften," påpeker han.

 

Vestre Faratangen KI

Vestre Faratangen, en hytte mot kysten i Fredrikstad © A-AAR

 

Skissen som særpreg

På spørsmål om hva som skiller ham fra andre arkitekter, er svaret hans umiddelbart: skissene.

I en bransje der digitale verktøy dominerer fra første stund, holder Anton fast ved den analoge skissen som det primære tankeverktøyet. Det er der ideene tar form, der konseptet utforskes, før det overføres til programvaren.

De digitale hovedverktøyene hans er Archicad, som han bruker daglig til tegninger, skisser og kommunikasjon med klienter, og TwinMotion, som han bruker til å skape mer raffinerte perspektiver og visuelt innhold til nettsiden og presentasjoner. Men prosessen starter alltid for hånd.

 

Kontekst som kompass

Det som preger Antons prosjekter, uansett størrelse og type, er vektleggingen av stedet. Tomten, terrenget, solforholdene og nabobebyggelsen er ikke bare rammer å forholde seg til, de er aktivt designgrunnlag.

Dette kommer tydelig frem i et av hans pågående prosjekter, Vestre Faratangen, en hytte mot kysten i Fredrikstad. Familien ønsket å utvide en liten eksisterende hytte og renovere fasaden. Antons løsning tok utgangspunkt i solstien og terrengets kompleksitet.

 

00 Vestre Faratangen_1426135151498681415

Progresjonen av Vestre Faratangen med illustrasjon av påbygget som skal bygges © A-AAR

 

"Tilbygget ble lagt mot nordvest for å bevare terrenget mot vest. Det gjør at familien kan våkne opp med solen og følge dens bane gjennom dagen. Hovedfasaden mot sør gir sitteplasser for lange sommerdager. Det handler om å la stedet fortelle deg noe," sier han.

Tilbygget og det eksisterende annekset fikk samme høyde og uttrykk. De to vertikale elementene rammer inn den opprinnelige hytten, og en utvidet terrasse med integrert pergola skjermer mot gangstien i skråningen.

Et annet prosjekt han trekker frem er Hjalmar Bjørgesvei 43/45, to tomter med eksisterende tomannsboliger og tre bryggehus som ikke lenger er i bruk. Oppdraget handler om å endre bruken av bryggehusene til en boenhet og bevare karakteren til de eksisterende byggene.

"Ideen er å bevare den eksisterende karakteren så mye som mulig og forsiktig sette inn et glimt av moderne arkitektur. Det er den typen oppgave jeg finner mest meningsfull," uttrykker han.

 

00 Hjalmar Bjørgesvei

Hjalmar Bjørgesvei 43/45 får blant annet ny fasade med et hint av nyere arkitektur © A-AAR      

 

I tillegg til boligprosjekter er Anton også aktiv innen utvikling av næringsprosjekter med tydelig samfunnsprofil. Her spiller miljø og sosial bærekraft en sentral rolle. Prosjektet legger til rette for praksisbasert læring, spesielt rettet mot unge som har falt ut av tradisjonell skolegang eller står i utenforskap.

Gjennom arbeid, samhold og mestring i praktiske omgivelser skapes nye muligheter for inkludering og kompetansebygging. Miljøhuset er et spennende prosjekt som kombinerer historie, bærekraft og sosial verdiskaping. Prosjektet består av et påbygg over en eksisterende murbygning fra tidlig 1900-tallet, hvor dagens virksomhet trenger økt kapasitet for å videreutvikle og formidle sitt arbeid med å holde havsiden ren. Øst for tomten etableres et verkstedsbygg med fokus på kreative og produktive fagområder som snekring, håndverk, bil og sykkel.

 

00 Miljøhuset

Miljøhuset går fra å være et lite mursteinsbygg til et bygg som tilrettelegger for et inkluderende og fremtidsrettet arbeidsmiljø © A-AAR

 

Verkstedhallene vil også brukes til produksjon av miljøvennlige produkter, og blir en viktig arena for læring gjennom praksis. De to bygningene er plassert overfor hverandre for å skape et funksjonelt og effektivt parkeringsområde, samtidig som det åpnes opp mot grøntområdet i sør.

Dette gir rom for sosiale møteplasser og utendørs verksteder, og styrker prosjektets mål om å utvikle et levende, inkluderende og fremtidsrettet arbeidsmiljø.

 

Inspirert av det norske landskapet

Når han snakker om bygninger som har satt varige spor, er det ett prosjekt som alltid dukker opp: Operahuset i Oslo, tegnet av Snøhetta.

"Det vakre med Operahuset er at man glemmer at man står på en bygning. Man går sakte frem, og plutselig er man på toppen av et utsiktspunkt uten å ha lagt merke til det. Bygningens skarpe diagonaler gjenskaper det norske landskapet og lar folk sitte og nyte byen, akkurat som ved havet eller på fjellet. Det er genialt!"

 

newsletter

 

Arkitektur for dem som skal bruke den

Det Anton Riadi Aravena egentlig driver med, uansett prosjekttype eller størrelse, er å forbedre livene til menneskene som skal bruke byggene han tegner. Det er en enkel visjon, men den krever både faglig tyngde og ekte nysgjerrighet på klientenes hverdag.

"Alle klientene jeg har jobbet med ser etter arkitektur som forbedrer livskvaliteten, enten det er med små eller store inngrep. Det er det som driver meg. Ikke det spektakulære, men det meningsfulle," avslutter han med.

I Fredrikstad, fra kontoret til AARA, jobber han videre med skissen i hånden og stedet som kompass.

Vil du dele din historie? Ta kontakt med oss

 

Del denne bloggen:

Copyrights © All Rights Reserved by Nordic BIM Group.