Ung arkitekt skaper rom som redder liv

Sofia Juntunen er den første arkitekten i Finland som har skrevet avhandling om sammenhengen mellom arkitektur og selvdestruktiv atferd. Hennes prisbelønnede design av krisesenter viser hvordan bygninger kan påvirke psykisk helse – og potensielt redde liv.

Arkitekt Sofia Juntunen er født i Helsinki og har bodd i hovedstaden hele livet. Hun vokste opp tospråklig sammen med foreldrene sine som flyttet fra St. Petersburg. Multikulturalisme og kulturell utdanning har spilt en stor rolle i livet hennes siden hun var liten jente.

ARKITEKTSTUDIER OG INTERESSE FOR MILJØPSYKOLOGI 

"Gjennom ulike interesser bestemte jeg meg for å studere arkitektur fordi det ga meg mulighet til å bruke et bredt spekter av ferdigheter og utfolde kreativiteten min. Jeg har alltid hatt et behov for å hjelpe mennesker. Det tok tid før jeg skjønte hvordan arkitekturen kunne gjøre det, selv om arkitektur nettopp handler om å tjene mennesker." Forteller Sofia om valget av arkitektur som karrierevei.

© Valtteri Hautsalo

"Helseorientert og forskningsbasert design gir arkitekturen en mer objektiv og menneskesentrert plattform. I løpet av studiene fikk jeg muligheten til å lære mer om psykisk helse og selvskadende atferd i design gjennom avhandlingen min, i tillegg til å fokusere på bygningsdesign og de mange aspektene ved bærekraft i arkitekturen."

Utsikt over hovedinngangen til det psykologisk tilgjengelige krisesenteret. © Sofia Juntunen

Sofia Juntunen ble uteksaminert som arkitekt fra Aalto-universitetet i mai 2025. Diplomoppgaven hennes (Psychologically accessible shelter for suicidal people, 2025) vant den første Archicad Thesis of the Year Award i 2025, som ble delt ut av Nordic BIM Group Finland. Juryen berømmet arbeidet spesielt for den omfattende bruken av Archicad-modellen til å skape en individuell karakter og produsere presentasjonsmateriale. "Arbeidet er fremragende utført, med et arkitektonisk og imponerende formspråk. Emnets relevans og personlighet er tydelig i det ferdige arbeidet", utdyper juryen i sin begrunnelse for hvorfor Sofias avhandling vant prisen.

ET PSYKOLOGISK TILGJENGELIG KRISESENTER 

Jeg visste at jeg ville gå videre med teorien om psykologisk tilgjengelighet, og at det ville være interessant å designe et forskningsbasert bygg, ettersom en av mine prioriteringer i mastergraden var bærekraftig bygningsdesign. Jeg funderte lenge på hvilken bygning som kunne være funksjonell med tanke på typologi og brukergruppe, helt til jeg la merke til at Julia Sangervo hadde satt i gang et kommunalt initiativ i Birkanmaa for å etablere krisesentre for mennesker som lider av selvdestruktive lidelser. Tanken på et slikt bygg virket inspirerende, både personlig og samfunnsmessig viktig."

Krisesenterets funksjonelle konsept. © Sofia Juntunen

Arbeidet med diplomoppgaven var en lang prosess. Sofia jobbet aktivt med den i omtrent ni måneder. De første fire månedene fokuserte hun på den teoretiske delen, der hun leste mye kildelitteratur, skrev og møtte veiledere og eksperter. "I en evidensbasert designtilnærming er det viktig å ha forskningsdelen ferdig, slik at designforutsetningene er kjent og internalisert i god tid før designarbeidet starter. Jeg lagde en utbrettbar utgave av oppgaven i god tid på forhånd, noe som gjorde det lettere å se helheten og fremdriften i arbeidet", forklarer Sofia, og begrunner sin investering i den teoretiske delen av oppgaven i begynnelsen av skriveprosessen.

Den neste delen var mer praktisk: "De neste par månedene gikk med til å finne en egnet tomt, konseptualisere tilfluktsrommet og skissere bygningen - jeg begynte med å tegne vyer av tilfluktsrommet for hånd for å få en bedre forståelse av hvordan jeg ønsket at bygningen skulle se ut. De siste tre månedene designet jeg tilfluktsrommet ved hjelp av tegninger og modeller, samtidig som jeg skrev og arbeidet med de endelige materialene."

Aksonometrien til tilfluktsrommet som Sofia har designet. Tilfluktsrommet består av seks enheter med flate sider, avrundede hjørner og valmtak. © Sofia Juntunen

Sofia forteller at arbeidet med avhandlingen var en ganske enkel prosess, ettersom hun allerede var vant til å lage og planlegge ting. Følelsesmessig var prosessen imidlertid til tider ganske utfordrende, særlig da hun skulle skrive den teoretiske delen av oppgaven, på grunn av emnets tyngde.

FAVORITTPROSJEKT

Selv om Sofia har jobbet med andre prosjekter, er avhandlingen hennes favorittprosjekt så langt: "Jeg gjorde det med engasjement og en genuin interesse for forskningstemaet og utformingen av tilfluktsrommet. Det var en kombinasjon av forskningssiden, bruken av forskningsresultatene i designet og utformingen av selve bygningen."

Plantegning av tilfluktsrommet. © Sofia Juntunen

"Tilfluktsrommet ble svært vellykket, til tross for at det var den første bygningen i sitt slag når det gjelder funksjonalitet og typologi. Designet er et konkret eksempel på hvordan arkitektur kan påvirke psyken, redusere selvdestruktiv atferd og potensielt redde liv. Jeg klarte å designe en bygning som er interessant, helseorientert, funksjonell og trygg. Avhandlingen min viste seg også å være en av de første i Finland som tok for seg sammenhengen mellom arkitektur og selvmordsatferd, samt sikkerhet og miljøvern", legger hun til stolt.

FØRSTE ARBEIDSERFARINGER

I løpet av studietiden jobbet Sofia deltid i flere arkitektfirmaer, noe som ga henne en bred kunnskap om og forståelse for den veien hun ønsket å gå.

Pasuunakuja leilighetsbygg, Planetary Architecture, foto av Sofia Juntunen

Den siste jobben hennes har vært hos Planetary Architecture. Sammen med teamet på kontoret fikk Sofia jobbe med et prosjekt som, i tillegg til avhandlingen, har blitt et annet prosjekt hun kan si at hun er stolt av. Prosjektet var utformingen av en boligblokk i Kannelmäki i Helsinki. Sofia fikk muligheten til å være involvert i prosjektet og bistå fra designfasen til gjennomføringen. "Bygningene ble utformet for å passe inn i den eksisterende bystrukturen, som hybridkonstruksjoner i tre og betong, med sosiale og samfunnsmessige aspekter i tankene. Det var flott å jobbe med et langsiktig prosjekt sammen med et team som delte de samme verdiene, og som støttet arbeid og læring", sier Sofia entusiastisk.

Leilighetsbyggene i Pasuunakuja har balkonger i CLT og fasader i bindingsverk, Planetary Architecture, foto av Sofia Juntunen

I PRINSIPPET ER ALLE PROSJEKTER INTERESSANTE

"Generelt er jeg interessert i prosjekter som er holistisk bærekraftige, med fokus på mennesket i sentrum og velferdsaspekter, noe som vil gi meg mulighet til å utnytte kompetansen min på best mulig måte. Jeg er interessert i prosjekter som gir meg mulighet til å eksperimentere og som er dristige, nyskapende, til og med banebrytende", presiserer Sofia om prosjektene som interesserer henne, men hun nevner også at hun i prinsippet er interessert i alle prosjekter.

© Sofia Juntunen

Hun synes det ville være interessant å fortsette å forske på samspillet mellom psykisk helse og det bygde miljøet: "Det ideelle ville være om prosjektene kunne kombinere forskning og design. Hvis vi snakker om designsiden, ville jeg være spesielt interessert i å jobbe med prosjekter der et tverrfaglig og tverrvitenskapelig team kunne trekke på den nyeste forskningskunnskapen, fra miljøpsykologi og sosiologi til økologi og biologisk mangfold, bygg- og materialteknikk og andre aspekter ved arkitektonisk design. Alle skalaer og typologier ville være fornuftige å jobbe med. Det er mulig å ta helsehensyn i dem alle."

INSPIRASJONSKILDER

Sofia påpeker at hun lett lar seg inspirere av mange forskjellige ting: "Jeg vil si at nesten alle bygninger eller prosjekter har noe minneverdig som blir værende i meg på en eller annen måte. For øyeblikket lar jeg meg kanskje mest inspirere av moderne prosjekter som er brukerorienterte, naturbaserte og som tar hensyn til flere aspekter av bærekraft."

Som eksempler nevner hun Heatherwick Studios Maggie's Centre og Nord Architects' Alzheimer's Village i Dax som referansesteder for avhandlingen sin.

© Sofia Juntunen

"Jeg var også interessert i trearkitektur på grunn av de biofiliske egenskapene. Gode eksempler på trearkitektur i dag er blant annet den siste vinneren av Finlandia Architecture Prize, Anttinen Oiva Architects' Katajanokka Pier, og de mange prosjektene til Helen&Hard Architects. De bruker tre på innovative måter, blant annet i gjenbruksprosjekter", oppsummerer Sofia sin interesse for trearkitektur. "Jeg har også vært inspirert av arkitekturen til Aalto og Sigurd Lewerentz i en lengre periode."

TILNÆRMINGER TIL DESIGN OG ARKITEKTUR

Sofias tilnærming til design har også vært særlig påvirket av temaene i avhandlingen: "Jeg har lenge vært interessert i samspillet mellom psyken og det bygde miljøet - hvordan miljøet former menneskets tanker og atferd, og hvordan mennesker på sin side former omgivelsene gjennom sine egne og kulturspesifikke tankemønstre og erfaringer. Jeg husker at jeg ble veldig imponert av Christopher Nolans film Inception. Den fikk meg til å tenke på de ulike måtene mennesker opplever, tolker og forvandler rom og gjenstander rundt seg innenfor "grensene" av sitt eget sinn."

Fellesrommet i krisesenterets boenhet. © Sofia Juntunen

Personlige erfaringer har også motivert Sofia i arbeidet hennes. "Men kanskje mest av alt har jeg blitt inspirert, eller rettere sagt motivert, av min egen personlige erfaring med å bli frisk fra en moderat depresjon. Endringen i mitt eget velvære fikk meg til å innse at måten jeg ser på og opplever omgivelsene og min egen atferd på, endrer seg i forhold til min psykiske helse, noe som fikk meg til å interessere meg for samspillet mellom psykisk helse og arkitektur. I tillegg har min tilnærming til arkitektur og design blitt påvirket av miljøpsykologisk litteratur og tverrfaglig forskning."

VERKTØY SOM STØTTER ARBEIDET

Sofia bruker et bredt spekter av verktøy i arbeidet sitt og i avhandlingen. Hun bruker Google og Google Scholar til å søke etter informasjon og kilder, og hun har funnet mange gode forskningsartikler i Elsevier og Research Gate. Hun undersøker vanligvis arkitektoniske prosjekter gjennom Dezeen, samt gjennom kontoene til arkitektkontorene hun følger på Instagram, ettersom referanseundersøkelser er et viktig verktøy for henne for å understøtte designet.

Hun bruker også en rekke ulike design- og visualiseringsverktøy: "Jeg bruker hovedsakelig Archicad i designarbeidet mitt, da det så langt har vist seg å være det beste og mest allsidige når det gjelder designprosessen og modellering. I det siste har jeg også brukt Twinmotion til visualiseringer. Til bilderedigering, grafikk og falsing bruker jeg Adobes produktpakke, og jeg jobber også med materialet digitalt ved å tegne på en blokk", forteller Sofia.

Utsikt mot krisesenterets restaurant. © Sofia Juntunen

"Å skrive og lage notater og huskelister er en viktig del av arbeidet mitt. Jeg har alltid en notatbok og en blyant ved siden av meg. Og ikke bare for å skrive, men også for å tegne og skissere, eller for å visualisere ting bedre."

Det er en sterk forbindelse med naturen i oppholdsrommet i tilfluktsrommet. © Sofia Juntunen

I studentarbeidet sitt har Sofia også brukt beregningsverktøy for livssyklus, energi og grønnhet, samt noen GIS-programmer og Cetopo. "Så langt har jeg bare brukt kunstig intelligens til å lære meg termer, oversette tekst og håndtere bilder i liten skala. Nå skal AI også brukes i Archicad, og det virker veldig bra, i hvert fall ut fra demoene," opplyser Sofia fornøyd.

ARKITEKTURENS UTFORDRINGER

Ifølge Sofia er de største utfordringene i vår tid å begrense klimaendringene, redusere utslippene fra byggsektoren og bevare det biologiske mangfoldet.

Tilfluktsrommets gårdsplass © Sofia Juntunen

"Løsningene på disse utfordringene er fokusert på kvantitative metoder, og jeg synes det er viktig å ikke glemme den kvalitative dimensjonen ved arkitektur og mennesker og deres velvære - det er tross alt først og fremst for mennesker vi bygger. I tillegg står vi for tiden overfor en alvorlig psykisk helsekrise i samfunnet vårt, og siden det har vist seg at det bygde miljøet har en helhetlig innvirkning på trivselen, kan arkitekturen derfor også utgjøre en forskjell. Jeg prøver å finne løsninger på problemene i dette perspektivet," smiler Sofia.

BÆREKRAFTIG DESIGN

Bærekraft og bærekraftig design er viktig for Sofia. Selv fokuserer hun på sosial bærekraft i form av et inkluderende, brukersentrert og tilgjengelig miljø. Men hun gjør også sitt beste for å innlemme andre bærekraftige designprinsipper i arbeidet sitt. Dette gjenspeiles for eksempel i bruken av fornybare og/eller resirkulerte materialer og løsninger som fremmer biologisk mangfold.

Møterommet i tilfluktsrommet er laget av tre © Sofia Juntunen

"Det er særlig design for gjenbruk, livssyklustankegang og hensynet til vedlikehold som støtter bærekraftig utvikling. Ideelt sett bør prosjekter alltid involvere eksperter fra hvert designområde for å oppnå mest mulig bærekraftige sluttresultater", beskriver Sofia fremtidens ideelle prosjekter.