Building Information Modeling

BIM i går, i dag og i morgen

1. Hva er BIM?

Forkortelsen BIM kan bety tre ulike ting avhengig av konteksten den brukes i:

  1. Building Information Modeling 
  2. Building Information Model 
  3. Building Information Management

BIM i betydningen Building Information Modeling eller bygningsinformasjonsmodellering på norsk, er prosessen med å skape en digital bygningsinformasjonsmodell. Modellering i et BIM-verktøy (BIM Authoring Tool) gjør at modell, tegning og dokumentasjon henger sammen. Når en endring gjøres et sted, oppdateres informasjonen samtidig også alle andre steder. Det enkelte BIM-programmene er beregnet for ulike formål. Det finnes ikke et verktøy som kan alt. I praksis betyr det at de som skal modellere trenger et modelleringsverktøy, mens ansatte med ansvar for koordinering og byggeprosess trenger andre verktøy. 

BIM i betydningen Building Information Model er den ferdige digitale produktmodellen av den planlagte bygningen, altså resultatet av bygningsinformasjonsmodelleringen.  Det er kanskje den mest brukte formen av BIM-begrepet. BIM her er altså selve bygningsinformasjonsmodellen som holder alle dataene. Det er en geometrisk 3D-modell, men like viktig er all den informasjonen den kan inneholde om tid, kostnad, energiforbruk og materialegenskaper.  

Building Information Management er prosessen som oppretter og administrerer informasjon om et bygg gjennom dets livssyklus. Hovedfokuset er informasjonsoverføringen mellom fasene i et fagfelt eller i grensesnittet mellom fagfeltene. Det viktige er gjenbruk og gjenbrukbarheten av data, og at dette skjer ved hjelp av åpne uavhengige formater. Det ligger et ansvar hos både den som legger inn informasjon og den som skal bruke informasjonen. Dataene må struktureres etter gjeldene nasjonale og internasjonale standarder. Det gjør det mulig å lese og utnytte informasjonen på en effektiv, god måte uavhengig av fagdisiplin.  

Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, osv.), som benyttes i tverrfaglig prosjektering. Ved bruk av åpne standarder åpner det seg nye muligheter for bedre og mer effektivt samarbeid, noe som gir også et bedre resultat. En BIM kan også være en modell av nye og eksisterende bygg, hvor målet er å utnytte informasjonen til drift og vedlikehold, salg og utleie etc.

BIM modell

BIM er altså kjernen i samarbeidet mellom de forskjellige partene:

  • Byggherre 
  • Arkitekt 
  • Entreprenør 
  • Elektriker 
  • Rørlegger 
  • Drift og vedlikehold (Facility Management) 
  • Myndigheter 
  • Eiere av bygget 
  • Brukere av bygget 

Bidragsyterne er involvert i forskjellig grad avhengig av hvilken fase bygget er i. Typiske faser for et byggeprosjekt vil være planlegging, bygging, bruk, riving og gjenvinning. 

Den internasjonale standarden for BIM, ISO 19650 definerer BIM som: 

Bruk av en delt digital representasjon av en bygget eiendel som letter design-, konstruksjons- og driftsprosesser og danner et pålitelig grunnlag for beslutninger. 

US National Building Information Model Standard Project Committee har følgende definisjon: 

Building Information Modeling (BIM) er en digital representasjon av fysiske og funksjonelle egenskaper ved et anlegg. En BIM er en delt kunnskapsressurs for informasjon om et anlegg som danner et pålitelig beslutningsgrunnlag i løpet av dets livssyklus; definert fra tidligste unnfangelse til riving.

Chuck_Eastman_in_2006
Chuck Eastman (Creative Commons license)

Historien bak BIM

BIM dukket opp allerede på 70-tallet da professor Chuck Eastman ved Carnegie-Mellon universitetet utviklet 3D-modelleringsløsninger for byggebransjen. 

Begrepene «Building Description System» (BDS) og «Building Product Modelling» (BPM) ble benyttet inntil «Building Information Modeling» (BIM) ble etablert som begrep. Chuck Eastman regnes som «the father of BIM» altså BIMs opphavsmann. I tillegg til å drive forskning og undervisning ved forskjellige universiteter startet han også Formtek  som han senere solgte til Lockheed Martin

I 1984 lanserte Graphisoft Archicad for arkitekter under begrepet Virtual Building. Det innebar at en endring ett sted i 3D-modellen, skulle oppdatere alle andre involverte dokumenter og tegninger. I 1997 startet Charles River Software å utvikle Revit, første versjon ble så lansert i 2000. Autodesk kjøpte Revit i 2002, samme år som de lanserte Autocad Architectual Desktop (ADT) som skulle være dere egenutviklede programvare for BIM. Fra samme år startet Autodesk å bruke begrepet BIM aktivt i markedsføringen sin.  

BIM er i dag tatt i bruk i stor utstrekning i bygg-  og eiendomsbransjen og i Norge har Statsbygg har vært en pådriver siden tidlig på 2000-tallet. Siden 2010 har Statsbygg krevd BIM i alle prosjekter av en viss størrelse. Ifølge rapporten Building Information Modeling Market 2020, var markedet for BIM USD 5,4 milliarder i 2020 og estimert til USD 10,7 milliarder i 2026. 

2. Hva er fordelene ved å bruke BIM?

Å bruke BIM endrer måten man prosjekterer på, og det øker forståelsen og samarbeidet mellom fagene. Den største gevinsten ligger i at man kraftig reduserer antall feil i prosjekteringsunderlaget. Problemene elimineres før de når byggeplassen. BIM vil for de fleste kunne bidra noe mer tidsbruk i tidligfase, men dette hentes inn senere. 

Ved å bruke BIM unngår du problemer og misforståelser mellom de forskjellige fagdisiplinene tidlig i prosessen. Konsise tegninger og dokumentasjon kan hentes direkte ut av BIM-modellen. Det er også mulig å produsere flere og bedre tegninger til byggeplassen, fordi man f.eks. automatisk kan ta ut snitt av modellen der det er mest behov. 

Man kan også aktivt bruke 3D-modellen på byggeplassen og i prosjekteringsmøter, noe som også øker forståelsen hos byggherre, prosjekterende og utførende. Graphisofts BIMx er for eksempel en gratis 3D-viewer som kobler 3D mot tegninger og informasjon på elementene. Man kan sende ut BIMx til forskjellige formål fra samme modell, men med forskjellig innhold og visninger slik at alle involverte kun får den data de har behov for.  Alle endringer vil da f.eks. kunne oppdateres ute på byggeplassen uten bruk av papirtegninger. 

BIM-PROSESS (1200 × 629 px)-2

Gevinster ved bruk av BIM

  • Økning av produktiviteten med 70%  
  • Reduksjon av inkonsistens i dokumenter 95%  
  • Reduksjon av kollisjoner mellom bygningsdeler med 100%  
  • Reduksjon av anbudsprisen med 30%  
  • Reduksjon av feil på byggeplassen med 90%  
  • Reduksjon av kostnadene for FDV med minst 20% 

Kilde: undersøkelser gjort av DTU (Danmarks Tekniske Universitet).

Hvilke bransjer bruker BIM i dag?

Som vi allerede har vært inne på brukes BIM av svært mange fagdisipliner. Arkitekter designer, prosjekter og presenterer i BIM, ingeniører beregner, interiørdesignere planlegger og visualiserer, rom og inventar, en entreprenør kan utføre mengdeberegning, planlegge logistikk og kontrollere for potensielle feil, byggherrer bruker BIM til å ha oversikt og kontroll gjennom byggefasen, underleverandører kan samarbeide i samme modell og leverer forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon til BIM-en, fabrikker kan produserer precut og moduler som spesifisert i modellen, retailbransjen kan planlegge butikker og plasserer objekter og koble på data (IoT) for å utnytte ressursene, eiendomsutviklere kan beregne kostnader, presentere til potensielle brukere og optimaliserer driften, eiendomsavdelinger bruker BIM til å optimalisere utleie og areal og offentlig sektor kan bruke BIM til drift og vedlikehold, tegningsarkiv med mer.

Det kan  være en utfordring at selv om teknologien er tatt i bruk så utnyttes ikke potensialet fullt ut. Økte krav fra myndigheter setter ytterligere fart på bruken av BIM. 

BIMmodell med piler
HubSpot Video

3.Hvordan ser en BIM-prosess ut?

BIM er i praksis en samhandlingsprosess for generering og intelligent håndtering av alle data som oppstår gjennom hele byggets levetid. 

Prosessen kan deles i fire faser: 

  1. Planleggings- og predesignfase
  2. Designfase 
  3. Bygging- / konstruksjonsfase 
  4. Driftsfase

Planleggings- og predesignfase

I denne fasen produserer arkitekten en modell med fokus på hvordan bygget kan se ut. Modellen egner seg for å gi tredjeparter en presentasjon. Mange arkitekter bygger i denne fasen modeller som de bruker i konkurranser for å vinne oppdrag. I denne fasen får man et estimat på kostnader og materialforbruk. 

Eksisterende data om beliggenhet (geografi) og reguleringsplaner blir gjerne koblet på og verktøy som visualiserer området rundt bygget er mye brukt. Når avklaringer mellom alle involverte parter er gjort kan prosjektet gå videre til designfasen. 

Designfasen

I denne fasen detaljeres designet. BIM brukes til mengdeberegning, materialplanlegging, kostnadsoversikt og tidsestimater, og bidrar i denne fasen sterkt til å gi kontroll på prosjektets rammer for kostnad, tid og omfang. 

Partene involvert samhandler i modellen og aktuelle bidragsytere er ofte arkitekt, ingeniør, kalkulatør, planlegger og prosjektledere. Partene møtes regelmessig og kan dele sin innsikt og på den måten avdekke potensielle utfordringer og løse dem før de blir omfattende. 

Ved å bruke verktøy for å kontrollere mulige feil i modellen avdekkes dette tidlig slik at man unngår kostbare feil på byggeplass. Hvis precut og moduler benyttes i prosjektet vil disse bli spesifisert i denne fasen og bestilt hos leverandør. 

Les også: PRECUT, MODULER OG ELEMENTER GIR ØKT LØNNSOMHET OG BÆREKRAFT TIL DINE BYGGEPROSJEKTER 

Bygging- / Konstruksjonsfase

I denne fasen starter grunnarbeider og påfølgende byggeaktivitet i henhold til spesifikasjonene som er dokumentert med BIM. Det inngås kontrakter med underleverandører og man bestiller materialer.  

Det vil være spesielt viktig å bestille nødvendige bygningsdeler og materialer som har lang leveringstid tidlig. Dataene i BIM brukes til fremdriftsplanlegging (4D), nøyaktige mengdeberegninger/kalkulasjon, kostnads og budsjettkontroll (5D). Informasjonen bidrar til effektivitet og kontroll gjennom hele byggeprosessen frem til overlevering. 

Du sikrer at designet følges både på byggeplassen og i prosjektledelsen ved å bruke digitale byggeplassverktøy koblet mot BIM. Det gjøres også ekstra kollisjonstester med kontrollverktøy for å avdekke mulige problemer før de når byggeplassen.  Det brukes simuleringer for å sikre god fremdrift og få kontroll på eventuelle forsinkelser. 

Driftsfase

Når bygget er ferdigstilt går man inn i driftsfasen. Dataene som er samlet gjennom de foregående fasene bruker så BIM i resten av byggets levetid til drift og vedlikehold (7D). BIM kobles så opp mot en digital tvilling som kan bidra til f.eks. sensor og behovsstyre funksjoner og sikrer energibesparende gevinster. Når bygget en gang skal rives brukes dataene i BIM for å sikre miljøet med ombruk av materialer og bedre avfallssortering   

4. Hvilke formater og standarder finnes for BIM?

Nøkkelen til morgendagens byggenæring er åpenBIM. Med åpen BIM kan man utveksle intelligente bygningsmodeller mellom forskjellige aktører og involverte i et prosjekt, uavhengig av programvare og programvareleverandør. Derfor arbeider interesseorganisasjonen buildingSMART for at bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM), digitale tvillinger og datasamhandling skal bli norm.  

Data skal drive beslutningene gjennom livsløpet, og informasjonen om byggets faktiske bestanddeler er det vi skal styre etter. For å møte nye krav til klima, miljø og energiytelse i bygg, må materialbruken endres, materialdata katalogiseres digitalt, byggematerialer skal kunne brukes på nytt, og planleggingen må bli smartere og flyte fra fase til fase.

630x630 IFC logo-1-1
De tre første ISO-standardene for åpenBIM er blitt fastsatt som både felles standarder i Europa, men også som Norsk Standard. Det gjelder:

1. NS-EN ISO 12006-3 Building construction – Organization of information about construction works – Part 3: Framework for object-oriented information 

Standarden sikrer at referansebibliotek, som for eksempel buildingSMART Data Dictionary, blir bygget opp på samme måte i hele Europa og dermed kan utveksle informasjon sømløst. Det er ventet at dette får spesielt stor betydning for utviklingen av produktbiblioteker som kan leses av maskiner.  

2. NS-EN ISO 16739 Industry Foundation Classes (IFC) for data sharing in the construction and facility management industries.

IFC er et uavhengig ISO-sertifisert format som ingen eier, men som utvikles og administreres av den Internasjonale og frivillig organisasjonen buildingSMART. IFC-standarden gir en definisjon på hva åpenBIM er og hvilke dataformater som skal utveksles mellom aktørene i et byggeprosjekt. Ettersom europeiske direktiver henviser til europeiske standarder, betyr det at man ikke lenger kan henvise til andre formater for datautveksling av BIM-modeller. For BIM er IFC-formatet veldig viktig. Det er et åpent format som sikrer at det er mulig å bruke det verktøyet man ønsker. Formålet med IFC er å utvikle et fritt filformat for utveksling av intelligente 3D-modeller mellom forskjellige faggrupper innen byggfag, landskap etc. 

3. NS-EN ISO 29481-2 Building information models – Information delivery manual – Part 2: Interaction framework.

Dette er en standard som definerer metoden for utveksling av informasjon mellom forskjellige aktører. Den skal bidra til at prosessene er transparente, dokumenterbare og ikke minst at de kan gjenskapes. 

Store aktører som Statsbygg har brukt åpenBIM standarder på sine prosjekter siden begynnelsen av 2000-tallet. Det finnes altså kompetanse og digitale løsninger for en fullstendig overgang til bruk av åpenBIM i bygg- eiendom. Dette gjør det mulig å gjennomføre det store skiftet fra statiske og uhåndterlige pdf’er til dynamisk, digital og maskinlesbar produktdokumentasjon som kan snakke direkte med BIM-modeller. 

Det finnes også to andre standarder som er viktige for utviklingen av BIM: 

1. NS-EN ISO 19650-1:2018 Organisering og digitalisering av informasjon om byggverk, inkludert bygningsinformasjonsmodellering (BIM) — Informasjonsforvaltning med BIM — Del 1: Begreper og prinsipper

NS-EN ISO 19650-2:2018 Organisering og digitalisering av informasjon om byggverk, inkludert bygningsinformasjonsmodellering (BIM) — Informasjonsforvaltning med BIM — Del 2: Prosjektfasen

Dette er en internasjonal standard som gjelder for bygg gjennom hele livssyklusen, inkludert strategisk planlegging, innledende design, prosjektering, utvikling, dokumentasjon, konstruksjon, daglig drift, vedlikehold, rehabilitering og riving. Denne er tatt inn i Norsk Standard og kan tilpasses prosjekter av alle størrelser.  

2. NS 8360-1:2021 BIM-objekter for byggverk — Del 1: Modellpraksis, navngivning, typekoding og egenskaper 

Denne standarden gir en spesifikasjon av BIM-objekttyper for utveksling mellom programvarer. Dette inkluderer både generiske og produktspesifikke objekttyper samt bruken av IFC og dataordbøker. 

Det viktigste som oppnås med å etablere standarder er at det etableres et rammeverk som bidrar til å gjøre det enklere å samarbeide på tvers av kompetanser og landegrenser. Det er en måte å legge til rette for et felles, europeisk marked innen byggesektoren. Siden vi ligger så langt framme i Norge er det også viktig for den norske byggenæringen. Det skaper muligheter for å utvide markedene for aktører som allerede er vant til å jobbe innenfor disse standardene.

5. Hva er slimBIM?

slimBIM er en enklere utgave av en BIM-modell med større fokus på geometri. En slimBIM inneholder de viktige strukturene i et bygg slik som vegger, tak og gulv, dører og vinduer etc. i tillegg legges det inn rom og evt. romfunksjon.   

slimBIM er en kostnadseffektiv måte å komme raskt i gang med å utnytte BIM til blant annet forvaltning av eksisterende bygninger. Essensen er at du ikke trenger en fullverdig modell for å ta i bruk BIM og høste lavthengende gevinster.  

slimBIM kan i likhet med en fullverdig BIM-modell kobles til sensorer som gjør et IoT-nettverk mulig. Resultatet er et smartere bygg, og du har tatt det første steget mot en mer komplett BIM.  

En slimBIM inneholder eller har kobling mot produktdata og informasjon om produsent, miljødata, garantitid, vedlikeholdsintervaller etc. Det gjør det mulig å ha prediktivt vedlikehold, fordi modellen kan forutsi når behovet for vedlikehold vil oppstå. Dermed kan man for eksempel rekke å bytte ut enkeltelementer som vinduer før garantitiden går ut.  

På objektnivå er det stort sett informasjonsmengden som utgjør forskjellen på liten eller stor BIM.  

Prediktivt vedlikehold kan du lese mer om på vår temaside Alt om digital tvilling. 

slimbim2022

Det er enkelt å lage en slimBIM

En slimBIM lages ofte ut ifra eksisterende tegninger i pdf-er eller DWG-format, som danner grunnlaget for modellen. Du kan også bruke punktskyer/laserscanning, hvis det er store avvik mellom tegningene og det eksisterende bygget. Du trenger ikke bruke store ressurser, og det er ikke komplisert å komme i gang. Du kommer langt og kan spare mye penger på et tidlig stadium, ved å bruke teknologien i forvaltning og drift av eiendomsporteføljen din.   

Noe så enkelt som å ha full kontroll over hver eneste kvadratmeter i bygningene du eier kan gi umiddelbar verdi. Kanskje kontorlokalene du leier ut er 10 kvm større enn antatt? Da bør husleien reflektere det. I tillegg får du en mulighet til å enkelt illustrere og presentere verdiene du sitter på. Modellen kan brukes i innsalg eller som et arkiv for lovpålagte tegninger slik som branntegninger. En enkel BIM kan også gi deg oversikt over mengder til f.eks. maling og gulvoveflater etc. 

Du kan lese mer om fordelene ved å bruke digital tvilling her!

6. Hva er BIM-objekter?

BIM-objekter kan være enten generiske slik at de etterligner det man ønsker å bygge med, eller produktspesifikke fra en produsent eller leverandør av f.eks. byggevarer. Arkitekten eller andre som prosjekter med BIM, kan så benytte virkelighetsnære objekter til å visualisere, beskrive og/eller dokumentere produkter og løsninger på en bedre måte. Dette øker kommunikasjonen og beslutningsevnen til alle involverte. En produsent bruker objektene stort sett som et markedsføringsverktøy, men de kan også brukes i planlegging av leveranse og innsalg ovenfor kunder ved hjelp av illustrasjoner av mulige løsninger etc.  

Et minimumskrav til et BIM-objekt er at objektene har en tilnærmet fysisk geometri og utseende som tilsvarer produktet det skal representere. I tillegg vil en produsent gjerne også ha mulighet til å legge inn de mest aktuelle produktdata. I BIM-verktøyene er det også allmenne objekter som kan brukes som et utgangspunkt, slik som vinduer, møbler og annet inventar som ikke er produktspesifikke. Disse er parametriske og kan stilles inn til å ha tilnærmet lik utseende og form som produktet det skal forestille.  

Produsentspesifikke objekter er som oftest tilgjengelig gjennom de enkelte produsentenes hjemmeside. Det finnes egne formater for BIM-objekter i BIM-programvarer slik som Archicad og Revit.   

I tillegg kan man supplere med å bruke andre filformater som IFC, DWG, Sketchup, Rhino og 3ds for eksempel. Disse er ikke parametriske slik som de originale for BIM-programmene. Det betyr at de er statiske i den størrelse og form de kommer i. Med unntak av IFC-formatet kan disse heller ikke inneholde særlig med produktinformasjon med unntak av produktnavnet.  

7. Hvilke roller er viktige i et BIM-prosjekt?

BIM-koordinatoren – en upartisk problemløser 

BIM-koordinatoren har en nøkkelrolle i et BIM-prosjekt. Hen har det overordnede ansvaret for å følge opp at leveranse og gjennomføring skjer etter planen. BIM-koordinatoren skal kontrollere informasjonsnivået og kvaliteten på BIM-ene (modellene) fra de ulike fagdisiplinene. I tillegg til å kontrollere byggbarheten i sammenstilte tverrfaglige modeller. BIM-koordinatoren kan være en støtte til prosjektlederen, eller det kan være prosjektlederen, hvis vedkommende har den nødvendige BIM-kompetansen.  

Det er svært viktig at det finnes en konkret nedskrevet ytelsesbeskrivelse for BIM-koordinatoren på lik linje med de enkelte fag. BIM-koordinatoren bør ikke være for «verktøysorientert». Hen bør være bevisst sin rolle og ansvar overfor absolutt alle fag og fungere som en upartisk problemløser i prosjekteringsgruppen.

Concentrated bearded young man using laptop while his friends studying together

BIM-ansvarlig 

Det enkelte fags interne koordinator som er ansvarlig for at modeller er sjekket og leveres i henhold til fagdisiplins ansvar i kontrakt/avtale. Innehar også ofte rollen som det enkelte fags superbruker med større kunnskap om BIM og IFC. 

BIM-ingeniør 

En BIM-ingeniør har ingeniørutdannelse i bunnen og har spesialisert seg innen BIM. Typiske oppgaver en BIM-ingeniør utfører, er oppfølging av kalkulasjon, prosjektering og koordinering. 

BIM-operatør eller BIM-tekniker 

En BIM-tekniker er typisk utdannet ved en fagskole og har fagbrev som tømrer eller installatør etc. Utdannelsen gir kompetanse innen 3D-modellering av konstruksjoner og samhandlingsmetoder og koordinering. BIM-operatører har gjerne bred erfaring med forskjellige BIM-verktøy og 3D-visualisering. Rollen utfører gjerne ajourføring av tegninger, arealberegninger, utarbeidelse av branntekniske tegninger osv. 

Prosjektingeniør/kalkulatør  

Bruker BIM til kalkulasjon og mengdeberegning, gjøre tilpasninger/endringer for å bygge mer rasjonelt etc. samt prising av byggeprosjekter. Hen får som oftest modellen fra de prosjekterende fagene slik som arkitekt, ingeniør, byggeteknikk, ventilasjon og elektro, men kan også selv skape enkle modeller til egne formål ut fra tegninger etc.  

FDV-ingeniør/tekniker 

Bruker BIM-modellen til forvaltning og drift av eiendomsporteføljen.  

8. Hvordan bidrar BIM til bærekraft i prosjekter?

Bygg- og eiendomsbransjen er en betydelig forurenser og det har kommet, og vil komme strengere krav til utslipp.  

I 2019 ble meldingen om Europas grønne giv (European Green Deal) lagt fram av EU-kommisjonen. Det er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. EU-taksonomien er en del av denne strategien. Målet er å bidra til økt privat investering i økonomiske aktiviteter som bidrar til det grønne skiftet i Europa.  

Det er tre hovedkrav for at en aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig:   

  1. Aktiviteten må bidra til å oppfylle et av EUs 6 definerte bærekraftsmål. (Mål nummer 4 er å omstille til sirkulær økonomi.)
     
     
  2. Aktiviteten må ikke vesentlig skade noen av de andre bærekraftsmålene.

  3. Aktiviteten må oppfylle minimumsstandarder til sosiale forhold og styring, for eksempel menneskerettigheter.   
Businessman standing on a roof and looking at future city

I praksis innebærer det blant annet for bygg- og eiendomsbransjen at dersom du skal bygge eller rehabilitere, får du bedre betingelser for renter og lån, dersom aktivitetene er bærekraftige. Målet er å stimulere til at investeringer i bygg- og eiendomsbransjen vris mot energieffektive bygg. EU ønsker også å få på plass en standardisering av energiklasser og innføre krav om at 15 % av alle næringsbygg med dårligst energiklasse skal oppgraderes innen 2027. Konsekvensene kan bli store for eiendomsinvestorer.

Dersom du kjøper et bygg som ender i en dårlig energiklasse, kan det bety at du kan få krav om å måtte rehabilitere før du kan leie det ut. Et slikt krav vil derfor bety mye både for selgere og kjøpere i markedet. EU har også ute på høring et forslag om at det skal kreves bruk av digitale tvillinger i alle nye «grønne» bygg over 5000 kvadratmeter. Når EU vil ha det, kommer kravet etter hvert også til Norge.  Globalt står byggenæringen for 50 % av alt råvareuttak og for 35 % av alt avfall ifølge EUs Circular economy action plan.

BIM kan være en betydelig bidragsyter til å redusere klimaavtrykket til bygg- og eiendomsbransjen. I Norge er det non-profit organisasjonen Grønn Byggallianse som administrerer BREEAM, den første miljøsertifiseringen for bygg som kom i 2012. I Norge står byggenæringen for 16 % av alle klimagassutslipp.

Grønn Byggallianse har derfor laget en klimakur med 5 tiltak for å halvere utslippene.  BIM kan bidra til realisering av alle tiltakene. Tiltakene er:

1. Rive mindre

Det mest miljøvennlige er å ikke bygge noe nytt. Hvert år jevnes mer enn 20.000 bygg, med jorden. Mange av byggene er av god kvalitet, men opplever likevel ikke å engang bli 40 år gamle før de får dødsdommen. Dette er verken god økonomi eller bærekraftig.

2. Ombruke flere materialer

Det innebærer for eksempel å ta et vindu fra et bygg og bruke det i et nytt. Ombruk skiller seg fra gjenbruk i at man bruker et produkt til det samme om igjen. EUs grønne giv inneholder også en handlingsplan for sirkulær økonomi. Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent, mens tallet for Norge er så lavt som 2,4 %. Circularity Gap Report Norway fra 2020 viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, IKKE blir ført tilbake til kretsløpet. Her ligger det et stort potensial. 

3. Velge løsninger og byggevarer som gir lavere utslipp i et livsløpsperspektiv

Det finnes ingen gode løsninger for å identifisere hvilke løsninger og byggevarer det er på markedet i dag. Typen informasjon man trenger for å gjøre vurderingen, ligger «gjemt» i pdf-er som ikke er maskinlesbare. Ved en digitalisering av disse vil en kunne gjøre oppslag og sammenligne med data fra en digital tvilling. Det har kommet en ny ISO-standard, ISO 22057, EPD for BIM, altså en maskinlesbar Environmental Product Declaration. EPD-er er veldig ettertraktet i bygg- og eiendomsbransjen. Byggherrene etterspør ofte EPD-er som kan svare ut om produkter er miljøvennlig eller ikke i hele livsløpet.

4. Ha 100 prosent fossilfrie og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser

Veien til fossilfrie anleggsplasser blir kortere ved å bruke BIM. BIM gjør det enda lettere å produsere precut, moduler og elementer som leveres ferdig på anleggsplassen. Alle disse tre er eksempler på industriell produksjon som fører til mindre avfall rett og slett, fordi BIM reduserer antall feil.  Industriell produksjon i kombinasjon med BIM har følgende fordeler:  

  • Økt kommunikasjonsevne, slik at det er mulig å kontrollere feil og avvik før det bygges
  • Du sparer tid ved å bruke ferdigkuttede lengder og dimensjoner som er kvalitetssikret av BIM-programmet
  • Det gir økt trygghet for presisjon og korrekte mengder og leveranser gjennom BIM.
  • Økt effektivitet, fordi bygget blir raskere å sette opp. Noe som eksempelvis gir tett bygg på et tidligere tidspunkt.
  • Mindre avfall og transport gir vesentlige miljøgevinster. 
  • Det blir færre feil og mangler i prosjektet, mindre transportbehov og økt kvalitet. 

5. Energieffektivisering av  eksisterende bygg

Det er en av de viktigste fordelene ved å ta i bruk BIM-modell. Du setter opp sensorer i det fysiske bygget som gir informasjon om dagens tilstand til den digitale modellen – en digital tvilling. Ved bruk av kunstig intelligens kan den digitale tvillingen vise hvor det er størst muligheter for forbedring. Det man ikke kan måle, kan ikke forbedres.

Vil du vite mer om digitale tvillinger. Her finner du den ultimate guiden til digitale tvillinger i bygg- og eiendomsbransjen.

De teknologibevisste eiendomsbesitterne vil vinne framtiden.

De lavest hengende fruktene finner du altså ved å ta i bruk slimBIM i dine eksisterende bygg. Da kan du raskt identifisere hvilke tiltak som bidrar mest til energieffektivitet og ombruk. Det er ikke tilfeldig at tiltak nr 1. er å ikke rive. Det er det viktigste klimatiltaket. Ikke bygg noe nytt, men gjør forbedringer i eiendomsmassen du allerede har gjennom bruk av smart teknologi, slik at de blir mer miljøvennlige. Det er potensiale for å spare store ressurser både i bygge- og i driftsfase ved å bruke BIM. I fremtiden vil eiendomsbesitterne som er flinke til å utnytte mulighetene som ligger i teknologien overleve.

Kontakt oss

Kontakt oss om det er noe vi kan hjelpe deg med.

Ønsker du en demonstrasjon av hvordan våre løsninger kan bidra til økt effektivitet? Vi gir deg en tilpasset gjennomgang som viser hvordan dine behov kan løses. Helt uten kostnad eller forpliktelse naturligvis.

Vi er også tilgjengelig om du bare vil ha en innledende prat om dine behov og utfordringer.

Beskriv gjerne hva du ønsker å vite mer om slik at vi raskt kan gi deg den hjelpen du trenger.

Har du behov for support får du det raskest ved å kontakte oss her.

Copyrights © 2022 All Rights Reserved by Nordic BIM Group.