Den viktigste delen av arkitektens arbeid – Samfunnsbygging og -utvikling

Den seinäjokiske arkitekten Anne Kaivo-oja er spesialist på å designe barnehager, men har også vært involvert i andre prosjekter. Kaivo-oja har en menneskesentrert og human tilnærming til arkitektur, noe hennes samarbeidere setter stor pris på. I arbeidet hennes som selvstendig næringsdrivende har hun også en rekke samarbeid med andre arkitektkontorer.

Anne Kaivo-ojas interesse for arkitektyrket ble vekket da hun tok seg et friår etter videregående skole, da hun sammen med en karriereveileder jobbet med å kartlegge sine styrker og interesser. Samtalene avdekket at et kunstnerisk og kreativt, men samtidig praktisk og konkret yrke ville passe henne. Da arkitektur kom opp som et forslag bestemte hun seg for å studere dette ved universitetet i Olulu. 

Til å begynne med visste Kaivo-oja ikke så mye om arkitektur og var usikker på om det ville passe henne, men hun har aldri angret på valget: "Jeg kjente ingen arkitekter fra før, så alt var nytt, og det var mye å ta inn over seg. Til slutt har arkitektur blitt mer interessant enn jeg kunne ha forestilt meg."

Allerede under studiene jobbet Kaivo-oja på et arkitektkontor i Seinäjoki. Etter at hun var ferdig med studiene ved Uleåborgs universitet, bestemte hun seg for å flytte tilbake til Seinäjoki sammen med mannen sin og den lille datteren for å være nærmere familien. Etter et år med arbeidserfaring og en ny foreldrepermisjon begynte hun å jobbe hos Lassila Hirvilammi Architects.

På samme kontor møtte hun Teemu Hirvilammi, som ble en viktig person og mentor i karrieren hennes. De jobber fortsatt tett sammen.

GRÜNDER OG NETTVERKSBYGGING

Kaivo-oja trivdes godt hos Lassila Hirvilammi, som i 2014 skiftet navn til OOPEAA Office for Peripheral Architecture Oy. Hun jobbet der i til sammen syv år, men innså etter hvert at hun trengte en forandring. Etter en lang periode med refleksjon ble hun gründer og grunnla sitt eget kontor, Kaivo-ooja Architecture Office, i 2018. Siden den gang har hun jobbet med både egne prosjekter og samarbeidsprosjekter med andre firmaer.

Som enmannskontor utfører Kaivo-oja en del mindre prosjekter, som referansedesign for blokker, interiørdesign og eneboliger. I tillegg til sine egne mindre prosjekter jobber hun som frilansarkitekt for større byråer på ulike prosjekter og i ulike faser av prosjektet, for eksempel som kontorarkitekt eller i en assisterende rolle. "Dette er en god løsning for større byråer, siden de ikke trenger å ansette nye folk i en fei, men kan være med fleksibelt i et avtalt omfang. For Anttinen Oiva Architects var jeg for eksempel en del av designteamet for den siste fasen av Wood City-kvartalet."  Fremhever Kaivo-oja som noen av fordelene ved å være frilansarkitekt.

I løpet av syv år som selvstendig næringsdrivende har Anne Kaivo-oja bygget opp et nettverk av interessante designere, arkitekter, landskapsarkitekter og bygningsingeniører som hun liker å jobbe med på ulike prosjekter.

"I hvert prosjekt har lært meg noe nytt, og det har også vært interessant å se og lære om kulturene og arbeidsmåtene på de ulike kontorene. Jeg tror at den beste måten å oppnå de beste løsningene på, er å jobbe sammen og ta med seg ulike menneskers ferdigheter og styrker inn i prosjektene."

Hun har fått ros fra samarbeidspartnerne sine: “Anne er svært dyktig i jobben sin, uten å gjøre noe stort nummer ut av det. I stedet gjør hun sitt arbeid grundig, hjelper yngre arkitekter i prosjekter, bryr seg og engasjerer seg. Likevel er resultatet alltid av høy kvalitet og i takt med tiden.” Dette sier mye om hvorfor samarbeidet med Kaivo-oja fungerer så godt.

BARNEHAGER OG OFFENTLIGE BYGNINGER

Anne Kaivo-oja har tegnet anslagsvis åtte barnehager i løpet av sin karriere. "Det er noe fantastisk med å fordype seg i barnas verden og designe bygninger som på en måte påvirker alles hverdag. Det ligger mitt hjerte nær å bygge fellesskap og bringe god arkitektur inn i hverdagen til barn og ansatte. Det har vært veldig fint å jobbe med barnehagepersonalet, og diskutere hvordan man kan løse hverdagsutfordringer og styrke det utfordrende arbeidet deres", oppsummerer Kaivo-oja.

© Anna Kaivo-oja

I tillegg til barnehager liker Anne Kaivo-oja også å tegne andre offentlige bygninger, fordi hun mener at god arkitektur tilhører alle. Kaivo-oja liker at hun kan bruke arkitekturen til å påvirke folks hverdag.

"Det ville for eksempel være flott å kunne tegne boliger av høy kvalitet for eldre. Dette er virkelig utfordrende prosjekter fordi de ofte har et lite budsjett og mange regler. Samtidig er de veldig interessante fordi arkitekturen kan tilføre kvalitet til utfordrende situasjoner i livet", sier Kaivo-oja om appellen ved offentlige bygninger.

Kulturhuset kaleva navetta

Et av Anne Kaivo-oja sine favorittprosjekter er kulturhuset Kalevan Navetta i Seinäjoki. Dette var det første prosjektet hun ble med på som selvstendig næringsdrivende gjennom sitt eget arkitektkontor, og det har derfor en spesiell plass i hjertet hennes som et fantastisk prosjekt hun husker godt. I dette prosjektet jobbet Kaivo-oja som underkonsulent i rollen som prosjekterende arkitekt for Arkkitehtitoimisto Hirvilammi Oy.

Det er et teglsteinsfjøs som ble bygget i Seinäjoki på slutten av 1800-tallet, men som aldri hadde noen kyr i seg, siden det aldri ble ferdigstilt på grunn av eierens konkurs. Siden den gang har fjøset skiftet eier flere ganger, blitt utvidet og brukt som fabrikk, militærdepot og i perioder stått tomt.

© Anna Kaivo-oja

"På grunn av låvens omskiftelige historie har den blitt bygget i flere ulike faser. Det var litt industrielt og skummelt, men samtidig hadde det en ganske rustikk og fantastisk stemning", forteller Kaivo-oja låvens karakter.

© Anna Kaivo-oja

Etter at eiendomsinvestoren Petri Pihlajaniemi kjøpte låven i 2018, forhandlet han med Seinäjoki kunsthall om å bli den langsiktige leietakeren av bygningen. Dette gjorde det mulig å utvikle bygningen til et kulturhus, og Anne Kaivo-oja kunne sammen med Teemu Hirvilamm planlegge renoveringen og transformasjonen av bygningen. De satte seg fore å bygge konseptet sammen med brukerne.

Kaivo-oja og partneren hennes besøkte låven hver uke. De ble kjent med den gamle bygningen, dens karakter og de fremtidige brukerne. En viktig oppgave og målsetting var å bevare og forsterke låvens atmosfære og karakter.

© Anna Kaivo-oja

"Det var et veldig flott prosjekt, men samtidig utfordrende. Låven har en sterk karakter og er en fantastisk bygning i seg selv. Vi hadde en ganske liten organisasjon, mange kvadratmeter å designe, og alt skjedde samtidig. På en måte drev vi med prosjektplanlegging og bygging av driftskonseptet samtidig som vi tok de første beslutningene, for eksempel om hvordan ting skulle repareres", sier Kaivo-oja entusiastisk.

Det handlet også om å bygge og utvikle et fellesskap av aktører med en sterk lidenskap for mangfoldig kultur, kunst, håndverk og god mat. I dag er den røde teglsteinslåven et kulturhus som ikke bare huser Seinäjoki kunsthall, men også trearbeidslokalene til folkehøyskolen, Sibelius-akademiets kontorer, kultur- og ungdomstjenestene i Seinäjoki, en håndverksskole, en butikk som selger kunst og kunsthåndverk, den multifunksjonelle hallen Hugo og en restaurant.

© Anna Kaivo-oja

Kaleva Naveta-prosjektet gjorde det også mulig for designerne å implementere en sirkulær økonomi. Naveta trengte nye stålsøyler som kunne bære belastningen i tilfelle brann, og det ble brukt gamle skinner fra jernbanegården i Seinäjoki.

BARNEHAGEN VED MILNE JERNBANESTASJON

Å bygge og utvikle fellesskap har også vært en viktig del av utformingen av barnehagen Linnunrata. Prosjektet er et samarbeid mellom tre arkitektkontorer: Anne Kaivo-oja sitt eget kontor, Arkkitehtuuri- ja muotoilutoimisto Talli Oy og Arkkitehtitoimisto Hirvilammi Oy.

© Anna Kaivo-oja

Den tiavdelte barnehagen Linnunrata fungerer som en utvidelse av bygningskomplekset som omfatter Lintuviita skole og barnehage samt andre aktører. Utvidelsen av barnehagen ble ferdigstilt sommeren 2024. Nå pågår rehabiliteringsarbeidet av den eldre delen av barnehagen, i tillegg til prosjektering og anbudsregning for både rehabilitering og utvidelse av den nærliggende skolen.

“Det er fantastisk å få være med på å designe en barnehage og skole i Kasperi-området, å høre om utfordringene i området og jobbe sammen med de ansatte ved skolen og barnehagen for å finne løsninger,” sier Kaivo-oja entusiastisk. “Vi har hatt et veldig godt samarbeid både mellom planleggerne og brukerne.”

© Anna Kaivo-oja

Opprinnelig var Kaivo-oja sitt oppdrag å designe barnehagen, men etter hvert har hun, sammen med sine samarbeidspartnere, også fått muligheten til å bidra til byplanleggingen:

“Mens vi jobbet med barnehagen, begynte vi å ha dialog med reguleringsmyndighetene, siden en matbutikk på nabotomta hadde blitt flyttet til en ny bygning lenger unna. Da begynte vi å tenke på hva som skulle skje med den gamle eiendommen. På en måte ser vi nå også på hvordan bydelen kan fornyes og boligområdet styrkes på en menneskesentrert måte. Det er veldig interessant, fordi bydelen er både levende og mangfoldig, og området har mange tjenester og et sterkt fellesskap,” forteller Kaivo-oja.

ILMAJOKI ILTARUSKO-KAPELL

Et annet prosjekt som Anne Kaivo-oja har tegnet sammen med Teemu Hirvilammi fra Arkkitehtitoimisto Hirvilammi Oy, er kapellet i Ilmajoki. Kapellet er svært lite – bare litt over 100 kvadratmeter. Det rommer et sørge- og avskjedsrom hvor det kan holdes små begravelser, samt et oppbevaringsrom for avdøde.

Kapellet ligger utenfor kirkegården. Det er en tømmerbygning, malt i tradisjonell rød mosaikk, inspirert av den lokale byggetradisjonen. Med sin rødstripete fasade passer bygningen godt inn i Ilmajokis kontekst, ettersom den er basert på de eksisterende bygningene og miljøet i området. Med Kaivo-ojas ord hører kapellet til og er forankret i stedet.

© Anna Kaivo-oja

Tømmerkapellet har ingen vinduer mot utsiden, men lyset kommer kun ovenfra, gjennom takvinduet. Bygningens teglsteinsgulv viderefører de tradisjonelle røde fargene fra fasaden inn i kapellets indre, noe som gjør det til en harmonisk helhet.

© Anna Kaivo-oja

BÆREKRAFT SOM UTGANGSPUNKT

Anne Kaivo-oja og hennes samarbeidspartnere vurderer alltid materialvalg i prosjektene sine ut fra et bærekraftsperspektiv – ikke bare miljømessig, men også økonomisk, sosialt og kulturelt. Målet er å bruke tre der det er mulig og fornuftig, og finne det riktige materialet til riktig sted i hvert enkelt prosjekt.

Valget av bæresystem i barnehagen Linnunrata var et bevisst valg fra prosjekteringsteamets side:

“Hvis man har behov for varige konstruksjoner eller lange spenn, kan det være hensiktsmessig å bruke betong eller stål i stedet for tre. I tilfellet med Linnunrata-barnehagen valgte vi hulldekker og betongsøyler for å unngå bærende innervegger. Det gir fleksibilitet til å tilpasse rominndelingen i fremtiden, hvis behovene endrer seg. Ytterveggene er likevel helt i tre.”

I tillegg er det brukt solavskjerming på de sørvendte vinduene for å skape passiv skyggelegging og redusere behovet for kjøling.

© Anna Kaivo-oja

Kaivo-oja og teamet hennes forsøker å innlemme sosial og kulturell bærekraft i prosjektene sine, slik at bygningene de designer, vokser sammen med omgivelsene og svarer best mulig på utfordringene i lokalsamfunnet. For å styrke lokalsamfunnet har skolen en rekke rekreasjonsfasiliteter som også kan brukes til klubber, foreninger og arrangementer. De har også utviklet lekeplassene ved barnehagen og skolen for å invitere barn til lek og familier til å samles på kveldstid. Det er for eksempel planer om et lokalt treningsområde i skolegården, og den nærliggende fotballbanen skal rustes opp.

I forbindelse med offentlige prosjekter, prøver Kaivo-oja alltid å finne løsninger som er så bærekraftige som mulig, også fra et økonomisk synspunkt. Hun mener at det viktigste er at bygget er holdbart og enkel å vedlikeholde. Det er også veldig viktig at bygningen og materialene eldes på en vakker måte.

"Når det gjelder bærekraftig utvikling, tror jeg det er viktig å verdsette den eksisterende bygningsmassen - ikke bare prestisjebygningene, men også hverdagsbygningene. Det er viktig å se verdien i å vedlikeholde og reparere dem. Det er en del av en bærekraftig utvikling å ikke la selv hverdagsbygninger forfalle, å rive dem og erstatte dem med nye, men å forsøke å bevare dem. Det ville også tilføre byen en tidsmessig rikdom", sier Kaivo-oja.

INSPIRERT AV STOR ARKITEKTUR

"Det finnes virkelig mange interessante designere og firmaer som gjør god arkitektur. Jeg vender stadig tilbake til prosjekter av Aalto, for eksempel. De har en menneskelig skala som gjør at du på en eller annen måte alltid kommer tett på menneskene. Aaltos bygninger handler om hvordan folk nærmer seg og bruker bygningen, og hvordan den føles", sier Kaivo-oja om inspirasjonskilden sin.

En reise til Sveits har også gitt Kaivo-oja inspirasjon og et praktisk eksempel på hvordan arkitektur og samfunnsbygging, som er viktig for ham, har blitt omsatt i praksis. Et besøk i Stiva da Morts-bygningen i den sveitsiske landsbyen Vrin, tegnet av arkitekten Gion A. Caminada, gjorde inntrykk på henne: "Stiva da Morts er et tømmerbygget fellesrom for sorg, møter og avskjeder. Det er vakkert, både i sin arkitektur og i sin symbolske betydning. Det er en bygning som hører hjemme på stedet, arkitekturen og tømmerkonstruksjonen er inspirert av den arkitektoniske tradisjonen i regionen, men det er en frisk og utpreget moderne bygning. Tømmerkonstruksjonen er lys på utsiden, som den tilstøtende kirken, men innvendig er tømmerstokkene trefargede og varme. Huset synliggjør sorgen og gir lokalsamfunnet et sted å komme sammen og sørge. Det var på en måte veldig rørende."

KOMMUNIKASJON OG PRIORITERING ER VIKTIG

Kaivo-oja har i løpet av prosjektene sine lagt merke til at hastverk, målkonflikter og stramme budsjetter ofte er de største utfordringene i prosjektene. "Mange ganger er prosjektene godt forberedt, og vi vet hvordan vi skal sette av visse tidsrammer for byråkrati og beslutningsprosesser, men så kan planleggingsskjemaet ofte være fryktelig stramt. Det kan være veldig stressende å prøve å planlegge og koordinere skikkelig."

“Jeg har selv merket at den første idéen ikke nødvendigvis er den beste,” sier Kaivo-oja. “Når man har mulighet til å utvikle planen gjennom flere alternativer, kommer man som regel frem til en bedre løsning eller et bedre sluttresultat. Men tidspress og stramme budsjetter er virkelig krevende og setter store begrensninger på utviklingsarbeidet. Da må man prioritere og finne kompromisser,” sier hun med et snev av frustrasjon.

Åpen kommunikasjon og prioritering er derfor viktig for å sikre at prosjektplanleggingen og -utviklingen blir så vellykket som mulig, til tross for stramme tidsfrister og budsjetter. Kaivo-oja mener at god kommunikasjon er et viktig mål i ethvert prosjekt: "Det er viktig å fokusere på det vesentlige og holde målet klart, slik at det blir lettere å planlegge selv under stramme tidsfrister. Vi må huske på at vi bygger et hus sammen, og at det er et felles prosjekt, slik at det blir så få konfrontasjoner som mulig. Det er viktig å huske på utgangspunktet for prosjektet, hvor man starter og hva man sikter mot."

FELLES VERKTØY ER HJØRNESTEINEN I ET SMIDIG SAMARBEID

Anne Kaivo-oja jobber hjemmefra som selvstendig næringsdrivende og ser både fordeler og ulemper ved å være gründer. Arbeidstiden er et svært fleksibelt konsept, og derfor godt forenlig med en hverdag med familie og to barn. Kaivo-ojas arbeidsdager er forskjellige og varierte. Selv om Kaivo-oja jobber fysisk alene i Seinäjoki, er hun i konstant kontakt med designteamet i Helsinki via Teams, samt gjennom meldinger og telefonsamtaler for å gå raskt gjennom ting. Designteamet møtes også annenhver måned, enten på stedet eller i Helsinki.

For øyeblikket inneholder arbeidsdagen også mange møter, ettersom kontraktsfasen for ett prosjekt pågår samtidig som designfasen for et annet prosjekt, noe som medfører mange brukermøter, designmøter og koordinering. Denne gangen ligger den pågående byggeplassen bare en kilometer fra Kaivo-ojas hjem, så hun besøker byggeplassen ukentlig og tar ofte en kveldstur for å se hvordan arbeidet skrider frem.

Samarbeidet med teammedlemmer i forskjellige byer forenkles av det felles verktøyet Archicad, samt bruk av en felles datamodell som muliggjøres av BIMcloud. I tillegg bruker Kaivo-oja Adobe-produkter som InDesign, Photoshop og Illustrator, samt Trimble Connect til å opprette og gjennomgå den sammensatte modellen.

Moderne verktøy og datamodellen er svært viktig for samarbeidet, men Kaivo-oja bruker også fortsatt den tradisjonelle kombinasjonen av penn og papir mye: "Jeg har lagt merke til at det kan være vanskelig å lese plantegninger, fasader og diagrammer, spesielt for mange brukere som ikke arbeider med konstruksjonstegninger hele tiden. Det er lettere å vise først, gjennom en skissetegning, hvordan for eksempel en bygning, et rom og møbler kommer til å se ut. Det har vært et veldig godt kommunikasjonsverktøy."

FORNØYDE PARTNERE OG KUNDER

Anne Kaivo-oja har fått mye ros for sitt menneskesentrerte og lidenskapelige arbeid – både fra samarbeidspartnere og kunder.

Langvarig samarbeidspartner Teemu Hirvilammi oppsummerer sin begeistring slik:

“Anne har en sterk og gjennomgående human holdning til arkitektur. Hun ser arkitekturen som arenaer for menneskers aktiviteter og møter. Det er flott å se hvordan den enkelte bruker, det lille mennesket, blir tatt hensyn til – for eksempel i barnehager, som hun har spesialisert seg på. Men hun skaper ikke bare barnas verden – hun tenker også nøye gjennom hvordan den praktiske hverdagen skal fungere, og hvordan personalet kan få mer tid både til barna og til å puste ut i en krevende arbeidshverdag.”

Planleggingsarbeidet med barnehagen Linnunrata har også høstet skryt fra områdesjefen for tidlig barndomsopplæring i Seinäjoki kommune:

“Vi er svært fornøyde med resultatet av Annes arbeid og vil gjerne takke henne for både hennes faglige dyktighet og dedikasjon gjennom hele prosjektet. Resultatet er både funksjonelt og estetisk av høy kvalitet, med bærekraft i fokus. Planene hennes viser evne til å se helheten samtidig som hun behersker detaljene. Spesielt setter vi pris på Annes evne til å lytte til våre ønsker og behov – og hvordan hun sømløst klarte å integrere dem i utformingen. Løsningene hennes var kreative, praktiske og samtidig arkitektonisk interessante. Samarbeidet med Anne var smidig, og dialogen konstruktiv gjennom hele prosessen. Vi setter også stor pris på at hun holdt tidsplanen og tok ansvar for helheten – hun var en pålitelig partner i alle faser av prosjektet.”